Skrevet av Tor Førde.
Kilder for dette kapitlet er:
Et hovedtrekk ved tysk historie i det syttende og attende århundret var utviklingen og konsolideringen av territoriestatene, altså de enkelte fyrstedømmene. De skaffet seg større myndighet på lokalt plan og søkte å integrere befolkninga på landsbygda i staten. (Om byen: se kapitlet om "Heimbyene, Laugene og Staten." )
Denne prosessen ble fulgt opp i kirka av konfesjonaliseringa av den statskontrollerte kirka. Kirka og staten skaffet seg større kontroll over befolkninga i det kirka opprettet registre over befolkninga, der fødsler, giftemål, begravelser og deltakelse under nattverden ble registrert. Også andre forhold kunne registreres, og det ble opprettet egne domstoler for å regulere folks vandel. Som en følge av reformasjonen ville de forskjellige kirkesamfunnene gå opp grensene mot hverandre og definere seg selv tydelig. Det første konfesjonelle dokumentet var den lutherske Augsburgske Konfesjonen (trosbekjennelse) fra 1530.
Ikke bare lutheranerne, men også katolikkene, med dekretene fra kirkemøtet i Trent, og kalvinistene med Heidelbergkatekismen av 1563, fikk sine konfesjonelle dokumenter der deres respektive trosbekjennelser var meislet ut. Dette førte til ortodoksi og trangsyn. Den lutherske ortodoksien fikk sine hovedkvarter i Wittenberg og Leipzig. Kalvinistene stod for en langt mer aktiv og samfunnsengasjert og framtidsrettet politikk enn lutheranerne. Lutherdommen var autoritetstro og underdanig. Kalvinismen var arbeidsom og demokratisk. De kalvinske kirkene skulle ikke være underordnet fyrsten, men ledet av et råd av de eldste menighetsmedlemmene og predikantene. Men der kalvinismen fant fotfeste i Tyskland ble denne styringsmodellen sjelden brukt siden fyrstene også ville styre over de kalvinske kirkesamfunnene. Kalvinismen i Tyskland var et elitefenomen som ofte var innført av fyrstene. Det var ofte fiendskap mellom trossamfunnene.
Et viktig trekk er at lokale lover og lokal skikk ble satt mer og mer til side. Befolkninga ble styrt etter lover som kom fra et eller annet sentralt hold, staten eller fyrsten. Dette førte til at befolkninga ble integrert i, eller underlagt, andre sammenhenger enn de rent lokale. Staten gjorde seg mer og mer gjeldende i livet til vanlige folk, og dens organ og representanter ble stadig mektigere sammenliknet med den lokale adelen. Folk ble først statens undersåtter, og senere statsborgere.
Et av de viktigste trekk ved reformasjonen var at den så svært sterkt ikke bare bygde opp under de patriarkalske trekkene i samfunnet, men også skapte slike trekk. Slik ble reformasjonen en patriarkalsk reformasjon. Husfarens makt i forhold til alle andre husstandsmedlemmene økte sterkt, etter pålegg fra kirke og stat. Husfedrene økte sin kontroll over de ugifte personene i husholdet og også over gifte kvinner og over husholdets eiendom. I de protestantiske territoriene ble disiplinering av seksualiteten og av de fattige viktigere oppgaver. Reformasjonen var blant annet en bevegelse for disiplinering. Og patriarkatet var en disiplineringsform. Opplæring i og pugg av katekismen var en del av disiplineringen. Det førte til at bøker og lesing ble mer utbredt blant protestanter enn blant katolikker. Men de virkelig store og omfattende framskrittene i alminnelig utdanning kommer fra midten av det attende hundreåret, med den stadige utbygginga av bedre og bedre folkeskoler. Det henger både sammen med at de kameralistiske reformatorene får makt i statsapparatene i mange fyrstedømmer, og med at opplysningstidas idéer kom til å stå sterkt i alle ledende lag av befolkninga. Ikke bare opplysningsidéene, men også alle andre nye tankeretninger la vekt på utdanning av landsbygdsbefolkninga. Motivene deres var vanligvis ikke religiøse.
I Brandenburg gikk kurfyrst Johann Sigismund over fra lutherdommen til kalvinismen i 1613, og siden var fyrstene i Brandenburg-Preussen kalvinister. De fikk med seg grupper fra det øverste skiktet i samfunnet, men den overveldende majoriteten av befolkninga forble, sammen med junkerne, lutheraner, og dette måtte kurfyrsten akseptere. Derfor var Brandenburg-Preussen tvunget til å være et svært tolerant land. Kalvinismen medførte ofte en mer dynamisk og rasjonell livsholdning enn den tradisjonalistiske lutherdommen, og for eksempel Otto Hintze så kalvinismen som en grunn til at kurfyrstene i Brandenburg-Preussen søkte å utvikle en form for statsfornuft som ga en mer militært effektiv stat enn tidligere, landets ressurser tatt i betraktning. Otto Hintze legger også vekt på de nederlandske tradisjonene som ble ført til Brandenburg-Preussen da Nederland ble valgt som et forbilde for Brandenburg-Preussen. Selv om Nederland var svært forskjellig fra Brandenburg, var dynamikken og rasjonaliteten i det nederlandske samfunnet med på å prege Brandenburg, og gjorde Brandenburg-Preussen mindre tradisjonsstyrt enn de fleste andre europeiske stater.
Konfesjonaliseringa ble fulgt opp av statlig kontroll av den lokale kirka og over fattigstellet og økt kirketukt og disiplinering av befolkninga. Det berørte svært mange forskjellige forhold. Fyrstenes forsøk på å innføre kontroll av befolkningas moralske vandel begynte i noen fyrstedømmer, som i Bayern og i Württemberg, før reformasjonen, (Bayern forble katolsk, i motsetning til Württemberg) mens i andre fyrstedømmer kom dette etter reformasjonen. Konfesjonaliseringa ble etter hvert mer og mer moralpolitikk. Også i katolske stater skaffet staten seg kontroll over kirka. Filip II i Spania kontrollerte både kirka og dens eiendommer i Spania, og i Østerrike fikk Maria Theresa og Josef II kontroll over den katolske kirka.
I de protestantiske statene begynte konfesjonaliseringa fra omkring 1560. Hertugdømmet Württemberg og kurfyrstedømmet Saksen ble de to første fyrstedømmene der konfesjonaliseringa ble kirkepolitikken. Et tiår senere begynte denne prosessen også i de katolske områdene. Det ble opprettet kirkebøker og registre der folks deltakelse i kirkelige handlinger ble registrert. Denne kontrollen ble fulgt opp ved visitaser.
Kaspar von Greyerz deler utviklinga inn i et antall faser:
Den tyske opplysningstida var en intellektuell bevegelse som la vekt på utdanning også av vanlige folk på landsbygda. Dette gjorde seg gjeldende både i protestantiske og katolske områder, med de store skolereformene i Østerrike som eksempel.
R. Po-Chia Hsia framsetter følgende hypoteser om reformasjonen:
Gerhard Oestreich skriver i kapitlet "'Police' and Prudentia civilis in the seventeenth century" om det disiplinering som foregikk i Tyskland allerede fra slutten av det femtende århundret. Norbert Elias har skrevet om denne disiplineringsprosessen i sin "Sivilisasjonsteori". Michel Foucault har også skrevet om den. Oestreich tar opp begrepene som brukes, og spør om når man først finner ordet Policey brukt i tysktalende land. I Würzburg dukker det første gang opp i 1476, i byforordningene for Nürnberg i 1482 og 1485, og i Mainz i 1488. Politi var et regimente, og hensikten med det var å skape et godt ordnet samfunn. Det ble en oppgave for myndighetene å utarbeide reglementer som ga god orden og disiplin. Og myndighetene mente at det var de som satt inne med den nødvendige kompetansen til å skape orden og disiplin.
Den sosiale uorden som det måtte rettes på hadde flere årsaker. På femten og sekstenhundretallet flyttet mange mennesker til byene. Der møtte de nye og ukjente forhold, som mange ikke greide å tilpasse seg. Det førte til uorden. I senmiddelalderen hadde de aller fleste byer laget regelverk med forbud mot mange typer uønsket atferd. De nye problemene som oppstod med den økte tilstrømminga til byene gjaldt sanitære forhold, regler for økonomiske handel og vandel og samliv under byforhold. Byene møtte disse oppgavene først. Senere tok også fyrstene disse oppgavene på seg. Riksdagen tok også flere ganger på seg å lage politiforordninger, som i 1530, 1548 og 1577. Det ble en mani for reguleringer. Større sosial kompleksitet skapte koordineringsoppgaver og reguleringsoppgaver. Begrepet "politi" dekket myndigheten fyrstene og bystyrene ga seg selv til å påta seg å utstede forbud og påbud. Denne nye autoriten som ble framtvunget av det mer komplekse samfunnet var med på å bryte ned de gamle føydale autoritetsforholdene. Den var også med på å legge grunnen for de nye suverene territoriestatene, siden de ga et selvstendig autoritetsgrunnlag til fyrstene.
Pengeøkonomien vokste sterkt. Det var ikke noe strengt eller sterkt skille mellom offentlig og privat lov. Derfor ble det også gjort forsøk på å regulere folks privatliv. I politiforordningene for Strasbourg fra 1628 ble "forakt for gode lover .... alle slag gale handlinger, synder og ugjerninger" forsøkt korrigert. En kristen begrunnelse for politiforordningene, og guddommelig straff for ulydighet var også ofte nevnt. Saker som ble behandlet i politiforordningene var slikt som søndagsfreden, gudstjenesten, hekseri, blasfemi, banning og sverging. Politiforordningene hadde også avsnitt om barneoppdragelse, utgifter til bryllup og dåp og om forholdet mellom vertshuseiere og deres gjester. Det var også mange regler om handel og vandel og økonomiske forhold.
Selv om politiforordningene fra Strasbourg tok opp mange forskjellige forhold, er det likevel mange forskjellige forhold som er nevnt i andre byers politiforordninger fra denne tida, som ikke er nevnt i Strasbourgs politivedtekter.
De personene som søkte universitetene for å få ei utdanning som gjorde dem i stand til å arbeide for fyrstene måtte lese skrifter av Justus Lipsus og andre som alle priste fyrstens rasjonelle herredømme. Disiplin var et nøkkelord i denne litteraturen. Disiplin i alle livets forhold. Denne litteraturen var praktisk, rettet inn mot den situasjonen som de tidlig moderne monarkiene og statene befant seg i, og litteraturen innprentet både selvdisiplin og disiplinering av andre. Disiplinering ble til selvdisiplin, som Norbert Elias skriver. Det religiøse menneskebildet som lå under var mennesket som underkastet synden, arvesynden. Dette var det juristene ble undervist i ved universitetene.
Marc Raeff begynner kapitlet "Religion and Church" i boka "The Well-ordered Police State" slik:
"In a very real and direct sense, police ordinances came into being as a result of the religious crisis that culiminated in the Reformation. As the secular authorities stepped in to fill the gap created by the rejection of traditional ecclesiastic institutions, they issued laws and ordinances intended to help organize the new Protestant church establishment and, in the case of Catholic lands, to counteract the neglect of traditional religious practices. It is no accident that the first comprehensive police ordinance, issued for the Empire in 1530, opened with regulations concerning the observation of Sunday, attendance at worship, and the prosecution of "superstitious" beliefs and practices. The imperial ordinance set a precedent and started a tradition.""På en virkelig og direkte måte kom politiforordningene til som et resultat av den religiøse krisen som kuliminerte med reformasjonen. Etter hvert som de verdslige myndighetene gikk inn for å fylle det tomrommet som oppstod da de kirkelige institusjonene mistet sin makt, utstedte de lover og forordninger som var ment å skulle organisere de nye protestantiske kirkene og, i de katolske landene, motvirke at den religiøse tradisjonen ble neglisjert. Det er ingen tilfeldighet at den første sammenfattende politiforordningen, som var utstedt for Imperiet i 1530, åpnet med reguleringer angående overholdelse av søndagen, tilstedeværelse under gudstjenesten, og forfølgelse av overtro. Imperiets forordning satte en presedens og begynte en tradisjon."
Kirkedisiplinen og statens disiplin gikk hand i hand, skriver Kaspar von Greyerz. Derfor er det ikke mulig å avgjøre om de enkelte disiplineringstiltak skal regnes som konfesjonalisering eller som en del av den statlige disiplineringspolitikken. Konfesjonaliseringa gjorde kirka til et moralpoliti. Den skapte seg også bedre oversikt over befolkninga og dens gjøren og laden ved å opprette kirkebøker og registre over befolkninga.
Jeg har ellers to kapitler som tar opp pietismen utvikling og innflytelse spesielt i Preussen.
Lenker:
Neste kapittel av denne teksten
Første del av denne teksten om Perspektiv på reformasjonen
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Kilder for dette kapitlet er: