Skrevet av Tor Førde.
Kilder for dette kapitlet er Gordon A. Craigs bok:
Dette avsnittet bygger på Dudley Dillards bok "Västeuropas och Förenta staternas ekonomiske historia".
Tysklands første jernbane ble åpnet i Bayern i 1835. Gjennom hele resten av århundret foregikk utbygging av jernbanene:
|
|
Den industrielle veksten i de 40-50 årene rett før første verdenskrig foregikk raskere i Tyskland enn i noe annet land, inkludert USA. Dette var en stor prestasjon siden den eneste naturressurs som Tyskland hadde rikelig av var kull. Den viktigste ressursen Tyskland hadde var "det menneskelige materiellet" - den best utdannede befolkninga i verden, og et velfungerende samfunn. Tyskerne tok vitenskapen i bruk i industrien i en bredde og dybde som ingen hadde gjort tidligere.
Den kjemiske industrien
Utvikling av syntetiske fargestoff er et eksempel på den kjemiske industriens utvikling i Tyskland. Gjennom århundrene hadde fargestoff blitt hentet fra vegetabilske og animalske stoff som fantes i naturen. Men i 1856 hadde en engelsk vitenskapsmann funnet ut hvordan fiolett farge kunne framstilles fra kull, og en fabrikk som produserte denne fargen etter den nye metoden ble bygd. Fram til 1870-årene dominerte England denne industrien. Men så overtok Tyskland fullstendig.
Bare universitetsprofessorer hadde den teoretiske kunnskap som var nødvendig for å kjenne det vitenskapelige grunnlaget for denne industrien. Blant engelske industriledere og finansfolk ble vitenskap betraktet som livsfjernt og irrelevant. Man ville ikke bruke penger på vitenskap. I Tyskland derimot, hadde man respekt for kunnskap og lærdom, og satset på det.
Industrien og universitetene arbeidet nært sammen, og kjemiprofessorene utviklet mye ny og nyttig kunnskap. Staten brukte store summer til universitetene og til forskning. Syntetisk indigo ble i 1880 produsert fra kull etter nesten tjue års forskning. Tusenvis av godt utdannede kjemikere arbeidet med forskning i Tyskland.
I 1913 produserte Tyskland hele 88% av verdens samlede produksjon av syntetiske fargestoff. England produserte 3%, Sveits 6%, USA 2% og Frankrike 1%.
Nye vitenskapelige revolusjoner kom innenfor kjemisk industri, som produksjon av medisin, smaksstoffer, parfyme, fotografiske kjemikalier og plast.
Justus Liebig (som jeg har nevnt i et annet kapittel) var professor i kjemi, og ble klar over at uorganiske stoff, mineraler som nitrater, fosfater og pottaske, kan opprettholde jordas fruktbarhet like så gode som organiske gjødselstoff. Dette revolusjonerte jordbruket. Liebig oppdaget alle de uorganiske stoffene som er nødvendige for at jorda skal bevare sin produktivitet. Den tyske industrien fulgte opp Liebigs oppdagelse og tok ledelsen i utvikling av kunstgjødselindustrien. Og snart brukte de tyske bøndene mer kunstgjødsel per mål enn bønder i noe annet land med unntak for Holland.
Kull, jern og stål
Tyskland var rikt på kull av god kvalitet. Det var Tysklands store naturressurs. Fra 1870 til 1913 økte den tyske kullproduksjonen fra 31 millioner tonn til 190 millioner tonn, brunkull ikke medregnet.
Jern var etter kull det viktigste mineralet under den industrielle revolusjon. Det var lite jernmalm i Tyskland, selv om Tyskland hadde en gammel jernindustri som bestod av små virksomheter som brukte trekull. Men det viste seg at kullene fra Ruhr var utmerket til å lage koks av. I 1871 annekterte Tyskland Lorraine. Der ble da produsert noe jernmalm, men i 1869 var det bare 4% av Europas produksjon. I 1913 kom nesten halvparten av Europas produksjon fra Lorraine. Den fosforholdinge jernmalmen i Lorraine ble verdifull da den engelske kjemikeren Thomas i 1878 oppdaget den basiske prosessen. Tyskland kjøpte retten til prosessen og tok den i bruk fra 1881. Fra 1880 ble den tyske produksjonen av jern og stål fordoblet hvert tiår fram til første verdenskrig. I løpet av 1890-tallet ble Tyskland Europas største stålprodusent.
Den tyske overlegenhet innenfor kjemi gjorde seg gjeldende i stålproduksjonen. Industrilaboratorier ble opprettet for forskning på og utvikling av jern- og stållegeringer. Den tyske forskningen bidro til utvikling av rustfritt stål. De tyske smelteovnene ble stadig større i forhold til smelteovnene i andre europeiske land.
Kjemiske prosesser ble brukt for å føre jern og stål sammen med kull og koksning og utnyttelse av biprodukter. Gass til oppvarming og belysning er et biprodukt fra koksproduksjonen. Ammoniakk og tjære er andre biprodukt fra koksproduksjonen.
Det fosforinnholdet i jernmalmen som tidligere hadde gjort malmen lite brukbar ble utskilt og kunne brukes som gjødsel. Og det ble utskilt i enorme mengder, og solgt.
Den elektriske industrien
Den elektriske industrien ga gode utviklingsmuligheter for en vitenskapelig orientert industri. Den elektriske industrien begynte med grunnleggende oppdagelser i fysikken, og vokste inne i laboratoriene. Den elektriske industrien ble utviklet først og fremst i to store firma. Et av disse ble skapt av Werner Siemens (1816-1892), som oppfant likestrømsgeneratoren i 1867 og utviklet den første elektriske jernbanen i 1879, og kom med tallrike andre oppfinnelser. Det andre store elektriske firmaet var Allgemeine Elektrizitäts-Gesellschaft (AEG). Den store lederen der var Emil Rathenau, og senere sønnen Walther Ratenau. Så store bedrifter som her ble organisert var uvanlige, men kom til å kjennetegne tysk industri.
Den elektriske industrien vokste raskt og trengte inn i kommunikasjonsindustri (telefon og telegraf), transport, belysning, metallurgi, elektroniske prosesser (nitrogengjødsel) og utallige apparater. I 1913 var den elektriske industrien i Tyskland verdens ledende, med overlegent den største eksport av elektriske produkter.
I 1821 grunnla Preussen Gewerbe Institut i Berlin. Det kjøpte inn maskiner fra England og prøvde dem og undersøkte dem og konstruerte modeller og ga hjelp til tyske fabrikanter som ville innføre moderne maskinutrustning. På den måten kunne tyske fabrikanter være sikre på å kjøpe brukbart og moderne utstyr. Andre land var ikke så dyktige til å kjøpe inn og få i virksomhet nytt og utenlandsk utstyr. Innføring av nytt utstyr foregikk systematisk ved at det utstyret som eksisterte ble utprøvd og testet og sammenliknet og vurdert.
Tyskerne åpnet en ny fase i industriutviklinga ved at de var de første som tok den moderne vitenskapen systematisk i bruk i alle ledd og faser i utvikling av industri. Utviklinga av den kjemiske industrien er et eksempel på dette. Den bygde på en kjemisk grunnforskning der verdens fremste kjemikere deltok. De kjemiske teoriene som ble utviklet måtte utvikles så langt at de kunne forbindes med den konkrete verden som mennesker lever i.
Tyskerne organiserte arbeidet som skulle gjøres på en svært effektiv måte, og var i stand til å utføre det effektivt. Grunner til dette var at det tyske samfunnet allerede gjennom århundrer var blitt effektivt organisert og dermed var store deler av befolkninga vant til å arbeide under forhold der klare regler gjaldt og ble fulgt, og befolkninga var utdannet nok til å forstå ny kunnskap og nye ferdigheter og nye krav.
Jeg skriver mer om den økonomiske utviklinga i Tyskland i andre kapitler.
Lenker:
Første del av denne Oversikten over Tysklands historie 1866-90
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Kilder for dette kapitlet er: