Skrevet av Tor Førde.
Kilde for dette kapitlet er:
Regimet prøvde på først og fremst tre ulike måter å styrke moralen hos befolkninga, og ingen av dem var svært virkningsfull.
(a) Propaganda om ugjerninger
Den første metoden var å legge vekt på ugjerninger som de invaderende styrkene, spesielt de sovjetiske, begikk: de var en fare for tyskernes liv og eiendom. Dette styrket i noen grad motstanden i øst, og førte også til en flom av flyktninger fra øst mot vest. Det fikk også mange tyskere til å tenke på de ugjerningene som tyskerne selv hadde begått, som en rapport fra Stuttgart SD fra 6. november 1944 forteller:
Eksemplene [på sovjetiske ugjerninger] fra Nemmersdorf i Øst-Preussen har i mange tilfeller oppnådd eksakt det motsatte av det som var intendert. Landsmenn sier det er skamløst å gjøre så mye av dem i tysk presse......."Hva ønsker ledelsen å oppnå med å offentliggjøre slike bilder som de i NS-Kurier på lørdag? De burde innse at synet av disse ofrene vil minne hver tenkende person på de ugjerningene som vi har begått i fiendeland, til og med i selve Tyskland. Har vi ikke myrdet tusenvis av jøder? Rapporterer ikke soldater på nytt og på nytt at jødene i Polen måtte grave sine egne graver? Og hvordan behandlet vi jødene i konsentrasjonsleirene i Alsace [Natzweiler/Stutthof]? Jøder er også menneskelige skapninger. Ved å gjøre alt dette har vi vist fienden hva de kan gjøre med oss dersom de vinner." (Meningen til tallrike mennesker fra alle klasser i befolkninga.)
"Våre ledere burde skamme seg over å offentliggjøre slike bilder. Hvordan behandlet vårt folk sine egne tyske landsmenn som ble satt i konsentrasjonsleir fordi de hadde andre politiske synspunkt? Var ikke ofte våre SS folk enda mer grusomme mot tyskere, sine egne medborgere, enn det russerne har vært mot øst-preusserne? Vi har vist de andre hvordan man behandler politiske motstandere. Man kan ikke irettesette russerne for å være så grusomme mot andre nasjoner som vårt folk er mot tyskere". (En kontorsjef, partimedlem. Liknende synspunkter holdt av landsmenn fra alle klasser og yrker.)
Kilde: Dokument 1380.
Det faktum at disse synspunktene var vidt utbredte ble bekreftet av følgende rapport fra Spesialprosjekt Berlin for veka 23-29 mars 1945:
....... 16. Den 19.3 pratet to arbeidere i Spandau-West, Moltkestrasse. De er enige om at vi selv er å klandre for denne krigen siden vi behandlet jødene så dårlig. Vi trenger ikke å være overrasket om de nå gjør det samme mot oss. Liknende bemerkninger kan ofte bli hørt.
Kilde: Dokument 1381.
(b) Formaninger
Regimet prøvde også å holde moralen oppe ved formaninger og oppmuntringer. Disse var først og fremst henvendt til nazipartiets medlemmer og ledere for å gjenskape atmosfæren fra "kamptiden" fra før 1933. Regimet trodde at dersom viljen til seier ble mobilisert sterkt nok kunne det fortsatt være mulig å vinne, noe som var et trekk ved den tyske nazismen. Her følger et utdrag fra en appell som Martin Bormann holdt den 20. februar 1945:
Nå er alle, soldater og sivile, menn og kvinner, unge og gamle, samlet sammen som kjempere i frontlinjen. Nå, som i tiden for kampen om makt i Tyskland, skal hveten skilles fra klinten. Nå vil det bli klart om vi er beregnende medreisende eller uselviske bekjennere...... Nå står ingenting mindre enn våre liv på spill og denne avgjørelsen lar det ikke være rom for skrupler om valg av midler eller om noe forsøk på å modifisere forståelsen av selvoppofrelse. Enhver som fortsatt tenker på seg selv, enhver som fortsatt leker med tanken om retrett eller tilbaketrekning er en forræder mot sin nasjon og en morder av våre kvinner og barn. Enhver som aldri gir opp å kjempe og heller ville dø blant ruinene framfor å trekke seg tilbake et eneste steg er uovervinnelig og overfor denne urokkelige naturloven faller alle beregninger, alle tilsynelatende flinke forsøk på å veie ting opp for og mot, for til alle tider var det den sterke og ikke den feige, den urokkelige og ikke den vaklende, kjemperen og ikke den engstelige beregnende, som til slutt viste seg å ha rett og sikret seier.
Kilde: Dokument 1382.
(c) Terror
Da de allierte kom inn i Tyskland fra vest viste det seg at deler av befolkninga i Rhinland bare ville sitte ned og la krigen passere over dem uten å foreta seg noe med det. Den 8. mars 1945 rapporterte et referat i partikansleriet følgende:
I følge en telefonsamtale fra Gauleiter Stöhr ved 18.10 forekommer de følgende setningene i situasjonsrapporten fra Armegruppé Gustav: "Den fiendtlige holdningen til befolkninga i Moselland kompliserer den selvoppofrende kampen til våre tropper." Hæren har poengterte det samme for meg i dag gjennom sin representant. Et sted i Gauet Moselland hindret befolkninga sine egne tropper fra å skyte. Et annet sted angrep bøndene med høygafler soldater som forsøkte å sprenge ladninger. En tropp soldater som hadde kjempet seg tilbake til våre linjer etter å ha unnsloppet fra amerikanerne ble møtt med rop om at "Dere forlenger krigen."
Kilde: Dokument 1383.
I midten av januar kom Himmler med en kunngjøring som det følgende er et utdrag av:
........... Alle skulle gjøre sin plikt. Etter harde prøvelsens veker vil den dagen komme da vi skal gå ut fra den posisjoner som vi nå sikrer og frigjøre de tyske gau enda en gang. Vi har den hellige overbevisning og den kunnskapen at Gud, som har pålagt oss slike byrder, likevel på samme tid, da bolsjevismen forberedte seg til å storme Europa, sendte oss en mann som kunne holde denne faren borte, vår Fører Adolf Hitler, vil til slutt gi seieren til vårt tapre heroiske folket, og slik til det sanne Europa.
Kilde: Dokument 1384.
Ved fronten var det mobile krigsrettdomstoler som skulle dømme enhver soldat som ikke holdt sin plass i frontlinja til døden. Offiserer på Østfronten kunne uten videre skyte soldater som ble tatt i å flykte eller nektet ordre. I krigens siste måneder ble disse bestemmelsen gjentatt og understreket. Omer Bartov skriver i "Hitler's Army" at mellom 12.000 og 15.000 tyske soldater ble skutt av sine egne for en eller annen forseelse.
Nazistene prøvde å opprette en ny organisasjon - Werwolf - for å drive en hemmelig krig både mot de okkuperende styrkene og mot de som samarbeidet med dem. Den ble i praksis ikke av noen betydning, selv om den drepte borgermesteren i Aachen.
Men i hvert fall i mars hadde den store majoriteten av den tyske befolkninga innsett at nederlaget var uunngåelig og de hadde ikke noe ønske om å kjempe til døden, eller å få sine hus og arbeidsplasser og nabolag mer ødelagte enn tilfellet allerede var. Derfor prøvde folk å hindre regimets selvdestruktive politikk ved å sabotere forsvarstiltak i eget lokalsamfunn og å overgi sine byer og landsbyer uten kamp. I dette samarbeidet de ofte med de lokale Wehrmachts kommandantene, og det hendte til og med at de samarbeidet om overgivelse med lokale partiledere som var mer lojale overfor det lokalsamfunnet de tilhørte enn overfor partiet i situasjoner der kamp var hensiktsløs. Men i de fleste tilfellene flyktet de lokale partipampene.
Men forsøk på sabotasje av forsvarstiltakene eller overgivelse var farlig siden noen militære kommandanter, spesielt fra Waffen SS, var svært harde. Et eksempel er XIII SS Armekorps under Max Simon som terroriserte det sørvestlige Tyskland i mars og april 1945. Det var mobile krigsrettdomstoler som kjørte rundt omkring og henrettet folk summarisk. En slik ble ledet av major Erwin Helm som kjørte rundt i en grå Mercedes med skiltet "Mobil krigsrettdomstol" på. Mange hundre tyskere ble drept av denne terroren de siste vekene av krigen. Samtidig myrdet Gestapo tusenvis av utenlandske arbeidere, først og fremst russere og polakker, de siste vekene av krigen.
Her følger tre dokumenter fra denne perioden. Det første er en ordre fra feltmarskalk Walter Model, kommandant for Armégruppe B, til kommandanten for Wehrmachts militærpoliti, datert 18. mars 1945:
Det har kommet fram i lyset tilfeller der mindreverdige elementer i den sivile befolkninga har antatt en defaitistisk, og i noen tilfeller en fiendtlig, holdning. Slik har det blitt rapportert at et sted ble en eksplosiv ladning fjernet fra ei bru av tyske sivile. I andre tilfeller har soldater blitt bedt om å skifte til sivile klær og gi opp kampen.For en soldat er det bare en måte å behandle slike tilfeller på og det er å ta i bruk de hardeste tiltak for å fortsette kampen og å tvinge gjennom det som må gjøres i hvilken som helst situasjon i henhold til den oppgaven som man har fått. Jeg gir derfor følgende ordrer:
De som utfører undergravende handlinger eller forsøker sabotasjehandlinger på slagmarka, om de er sivile eller soldater, skal bli skutt. Når den militære situasjonen tillater det skulle overtrederen bringes for en sammentrommet krigsrett. Sivile skulle bare bli dømt av lederen for krigsretten.
Kilde: Dokument 1388.
Det neste er en radiomelding fra kommandøren for ordenspolitiet til Rikspresidenten i Nedre Bayern datert 3. april:
Reichsführer SS har utstedt de følgende instruksjoner:Kilde: Dokument 1389.
- På det nåværende tidspunkt i krigen avhenger alt av å opprettholde en sta, kompromissløs bestemmelse om å fortsette.
- De hardeste tiltak må bli tatt mot at hvite flagg henges ut og at tanksperringer som allerede har blitt stengt åpnes.
- Der et hvitt flagg forekommer skal alle mannlige personer i det huset det angår bli skutt. Det må ikke være nøling i å utføre disse tiltakene.
Den tredje er korrespondanse mellom gauleiter i Franken, Karl Holz, og Hitler om forsvaret av Nürnberg i april 1945:
15. april 1945Min Fører, den endelige kampen om byen til Rikets partimarkeringer begynner. Soldatene kjemper tappert og befolkninga er stolt og står fast. Jeg vil stå, kjempe og dø i den mest tyske av alle byer. I disse timene slår mitt hjerte mer enn noen gang med kjærlighet og lojalitet til det strålende tyske riket og nasjonen. Den nasjonalsosialistiske ideen vil vinne og overkomme alle djevler.
Nasjonalsosialistene i Gauet Franken hilser deg med tysk lojalitet.
16. april 1945
Jeg takker deg for din eksemplariske oppførsel. Du inspirerer derved ikke bare landsmennene fra ditt eget gau som alle kjenner deg, men mange millioner av andre tyskere.Den fanatiske kampen begynner som minner oss om vår egen kamp for makt. Hvor stor fiendens overlegenhet enn kan være nå, til slutt - akkurat som det hendte før - vil den bryte sammen.
Med hjertelig takknemlighet belønner jeg dine heroiske handlinger ved å gi deg det gyldne kors av den tyske orden.
[Signert] Adolf Hitler
Kilde: Dokument 1390.
Fra de tyske styrkene begynte å trekke seg tilbake fra Frankrike sommeren 1944 hadde Hitler hatt et ønske om å gjennomføre en "den brente jords taktikk". Men dette ble møtt med skepsis fra den tyske regjerings ulike departement. Rustningsminister Albert Speer overtalte Hitler til heller å lamme fabrikkene ved å fjerne deler av produksjonsutstyret framfor å ødelegge dem helt. Speer sa at tyskerne ville trenge fabrikkene når de gjenerobret områdene. Speer fortsatte å bruke dette argumentet da de allierte trengte inn i Tyskland. Det ser ut til at Speer lenge trodde at tyskerne hadde mulighet til å gjenerobre områdene. Men da Ardenneroffensiven ikke lyktes og da Sovjets vinteroffensiv begynte i januar 1945 ble Speer overbevist om at Tyskland var i ferd med å tape krigen. Fra februar 1945 ville Speer hindre at tysk industri ble ødelagt fordi han var bekymret over Tysklands framtid og også for å rehabilitere seg overfor Tysklands erobrere. Da Hitler i sin nattlige konferanse den 19. mars fikk høre om at befolkninga i Saar ikke ville kjempe ga han ordre om at den øyeblikkelig skulle evakueres og fulgte opp med ordren om ødeleggelse, som erstattet ordren om å lamme industrien. Samtidig ble Speer fratatt autoriteten sin:
Kampen for vår nasjons eksistens tvinger oss til å utnytte alle midler, selv innen Riket, som kan svekke fienden kampevne og vanskeliggjøre hans videre framgang. Hver mulighet til å påføre varig skade til fiendens slagkraft må det bli dratt fordel av. Det er en feil å tro at etter gjenerobring av de tapte områdene vil det bli mulig å bruke uskadde eller bare midlertidig paralyserte transport, kommunikasjons, industrielle og forsyningsinstallasjoner på nytt til ens egne formål. I løpet av retretten vil fienden bare etterlate en brent jord bak seg og vil oppgi all omsorg for befolkninga.Speer motsatte seg denne ordren. Etter en anstrengt samtale den 29. mars skrev Speer samme natt et brev til Hitler. Det følgende er et utdrag fra brevet:Jeg gir derfor de følgende instruksjoner:
Kilde: Dokument 1391.
- Alle militære, transport, kommunikasjons, industrielle og forsyningsinstallasjoner så vel som utstyr innen Riket som fienden kan bruke for fortsettelse av sin kamp nå eller i framtida må bli ødelagt.
- Ødeleggelsen av alle militære objekt, inkludert transport og kommunikasjonsinstallasjoner, er ansvaret til de militære kommandopostene; ansvaret for ødeleggelse av alle de industrielle og forsyningsinstallasjonene så vel som andre materielle installasjoner er gitt til gauleiterne og rikets forsvarskommissærer. Troppene må gi gauleiterne og rikets forsvarskommissærer den nødvendige hjelp til å utføre sine oppgaver.
- Denne ordren må bli gjort kjent for alle kommandanter så raskt som mulig. Ordrer om det motsatte er ugyldige.
....... Da jeg ga deg mitt memorandum den 18. mars var jeg overbevist om at de konklusjonene som jeg dro fra den daværende situasjonen for opprettholdelse av vår nasjonale energi definitivt ville få din godkjennelse. For du hadde selv ved en anledning bestemt at, i tilfelle en tapt krig, var det ledelsens oppgave å bevare den fra en heroisk slutt.I en andre samtale den følgende dagen, den 30 mars, greide Speer å overtale Hitler til å gi Speer autoritet tilbake og til å komme med følgende direktiv som motvirket ordren om ødeleggelse:Men den kvelden kom du imidlertid med uttalelser til meg fra hvilke - dersom jeg ikke har misforstått deg - det er klart og tydelig at dersom krigen er tapt vil nasjonen også være fortapt. Denne skjebnen er uunngåelig. Det er ikke nødvendig å vise noen omtanke for grunnlaget som folket vil trenge for sin svært primitive fortsatte eksistens; tvert i mot er det bedre å ødelegge selv disse tingene. For nasjonen har vist seg å være den svakere og framtida tilhører utelukkende den sterkere nasjonen i øst. De som er tilbake etter kampen er dessuten de minst verdifulle fordi de gode har blitt drept.
Da jeg hørte disse ordene ble jeg dypt sjokkert. Og da jeg en dag senere leste din ordre om ødeleggelse og kort etterpå den harde evakueringsordren fortolket jeg disse første skrittene som gjennomføring av dine intensjoner.
Fram til da hadde jeg trodd med hele mitt hjerte på en vellykket avslutning på denne krigen. Men jeg kan ikke lenger tro på at vår gode sak skal lykkes dersom, i løpet av disse avgjørende månedene, vi samtidig og systematisk ødelegger grunnlaget for vårt nasjonale liv. Det er en så stor urettferdighet mot vårt folk at skjebnen ikke lenger vil se nådig til oss....... Jeg ber deg derfor om ikke å utføre et steg som er så ødeleggende for nasjonen.
Dersom du kunne bestemme å gjøre dette på en annen måte så ville jeg igjen vinne tiltroen og motet til å fortsette arbeidet med den største energi.
Du vil være i stand til å forstå min indre konflikt. Jeg kan ikke arbeide med min fulle kapasitet og skape den nødvendige tillit dersom jeg, på samme tid som jeg krever den fulleste innsats fra arbeiderne, forbereder å ødelegge grunnlaget for deres liv.
Kilde: Dokument 1392.
For å sikre enhetlig gjennomføring av min forordning av 19. mars 1945 gir jeg de følgende instruksjoner:Speer brukte denne ordren til å hindre forsøk fra fanatiske partifolk på å ødelegge industribedrifter og vital infrastruktur. Likevel har Speers rolle for å berge tysk industri blitt overdrevet, for både arbeiderne og bedriftseierne hadde sterk interesse av å redde bedriftene og anstrengte seg for å gjøre det.[Undertegnet] Adolf Hitler
- De utstedte ordrene om ødeleggelse av industrielle installasjoner har utelukkende til hensikt å forhindre fienden fra å utnytte disse installasjonene og fasilitetene til å supplere sin kampstyrke.
- Det må ikke bli foretatt noen tiltak som ville svekke vår egen kampstyrke. Produksjonen må bli fortsatt fram til det sist mulige øyeblikk selv ved risiko for at fabrikken vil falle i fiendens hender før den kan bli ødelagt. Industrielle installasjoner av alle slag, inkludert næringsmiddelindustribedrifter, bør ikke bli ødelagt før de er direkte truet av fienden.
- Selv om bruer og andre transportinstallasjoner må bli ødelagt for å nekte fienden bruk av dem i en forlenget periode, kan det samme resultatet bli oppnådd med industrielle installasjoner ved å lamme dem.
Den totale ødeleggelsen av spesielt viktige fabrikker vil bli beordret etter mine instruksjoner av Rikets ministeren for rustninger og krigsproduksjon.
- Signalet for å lamme og å ødelegge industrielle kompleks og andre fabrikker vil bli gitt av gauleiter og Rikets forsvarskommissær.
- Gjennomføring vil utelukkende bli gjort av myndighetene og organene til Rikets minister for rustninger og krigsproduksjon. Alle myndighetene til partiet, staten og Wehrmacht skal gi den hjelp som det blir bedt om. Rikets minister for rustninger og krigsproduksjon kan, autorisert av meg, gi instruksjoner for utføringen. Han kan gi detaljerte reguleringer om prosedyrer til Rikets forsvarskommissær.
- Disse retningslinjene gjelder for fabrikker og installasjoner i den umiddelbare krigssonen.
Kilde: Dokument 1393.
Lenker:
Neste kapittel av denne teksten
Første del av denne teksten om Nederlaget - 45
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Kilde for dette kapitlet er: