Skrevet av Tor Førde.
Dette kapitlet bygger på J. H. Elliott si bok: "Imperial Spain 1469-1716"
Isabella og Ferdinand ble kalt "de katolske monarkene."
Om morgenen 19. oktober 1469 ble Ferdinand, konge av Sicilia og arving til Aragons trone, og Isabella, prinsesse av Castilla, giftet i en privat bolig i Valladolid. Hun var atten år og han var et år yngre enn henne. De var under den tillatte minstealder for å inngå ekteskap. Bror til Isabella, Henrik IV av Castilla, hadde truet med å arrestere henne, men erkebiskopen av Toledo hadde reddet henne fra arrest i hennes hjem i Madrigal og ført henne i trygghet. Brudgommen hennes hadde kommet til Valladolid bare få dager før henne. Han hadde sammen med noen følgesvenner i forkledning ridd fra Zaragoza. De hadde så lite penger at de måtte låne for å kunne dekke utgiftene i forbindelse med bryllupet.
Grunnen til at bryllupet foregikk i så stor hemmelighet var at mange mektige ikke ønsket dette bryllupet. Kongen av Frankrike, Ludvik XI, så en allianse mellom Aragon og Castilla som en fare. Og de mektige adelsmennene i Castilla ønsket slett ikke at kongefamilien skulle gå inn i en allianse som ville styrke den. For å unngå å få Isabella som dronning gikk de nå inn for å få Henrik IV's påståtte datter Juana la Beltraneja som dronning.
Det var fem kongeriker på den spanske halvøya, Castilla, Portugal, Navarra, Granada og Aragon. Aragon bestod av tre områder med utstrakt indre selvstyre: Catalonia, Aragon og Valencia. I 1137 hadde Aragon og Catalonia blitt forent under en konge. Ordet Hispania var i Middelalderen i alminnelig bruk for å betegne halvøya som en geografisk enhet. Det var Aragon som sterkest ønsket en spansk allianse. Grunnen var at Aragon var for lite til å kunne stå seg mot fransk aggresjon, som landet var utsatt for etter at hundreårskrigene var slutt og Frankrike hadde begynt å komme til krefter igjen.
Giftemålet var en dynastisk allianse. Både kongen av Portugal, som var enkemann, men gammel og ingen personlig tiltrekkende mann, og medlemmer av det franske kongehus var aktuelle ekteskapskandidater for Isabella. Isabella valgte den ektemaken som ga henne og Castilla den mest selvstendige posisjonen. Ferdinand skulle bo i Castilla, men i Castilla skulle Isabella være nummer en, regjerende monark. Isabella og Ferdinand ble et godt par. Ferdinand var arbeidssom og dyktig og arbeidet hardt for å fremme Isabella sine interesser. Henrik VI døde i 1474. Isabella utropte seg med en gang til dronning av Castilla. Tronfølgen var så omstridt at det brøt ut borgerkrig som raste i flere år. Motstanderen til Isabella var Juana, som var støttet av Portugal, og også av deler av Castilla. Kongen av Portugal så Juana som ei passende kone for seg.
Det var Ferdinand som organiserte Isabella sin krig, og hans militære eksperter fra Aragon som ledet krigen for Isabella. Ferdinand viste seg å være en dyktig forhandler, og han var i slekt med de tre mektigste familiene i Nord-Castilla, Enriquez, Mendoza og Alvares de Toledo. I 1479 hadde Isabella fått kontroll over hele Castilla. Samme år døde far til Ferdinand, og Ferdinand overtok som konge av Aragon.
For å se på størrelsesforholdet mellom de rikene som fantes på den spanske halvøya tar vi med den følgende statistikken. Den er ei beregning over størrelsesforholdene ved slutten av 1500-tallet, altså godt og vel hundre år etter at Isabella overtok styret i Castilla:
| Areal i kvadrat- kilometer. | Prosent av arealet av halvøya. | Innbyggere. | Prosent av total- befolkninga. | Innbyggere pr kvadrat- kilometer. | |
| Castilla | 378.000 | 65,2 | 8.304.000 | 73,2 | 22,0 | Aragon | 100.000 | 17,2 | 1.358.000 | 12,0 | 13,6 | Portugal | 90.000 | 15,5 | 1.500.000 | 13,2 | 16,7 | Navarra | 12.000 | 2,1 | 185.000 | 1,6 | 15,4 |
Noe uventet kan det være å se at Castilla, som først og fremst omfatter det tørre indre av halvøya, var tettest befolket. Det er ikke tilfelle i dag. Og fraflyttinga og øde legginga av det indre av Castilla kom til å foregå i den perioden som vi skal behandle.
Da unionen ble inngått er det mulig at Castilla hadde mellom fem og seks millioner innbyggere, og at Aragon og Portugal begge hadde nærmere en million innbyggere.
Unionen mellom Aragon og Castilla var dynastisk, det skjedde ingen forening av rikene til de to monarkene. Castilla og Aragon var styrt på ganske forskjellige måter, og det fortsatte disse landene å være. Begge land beholdt de institusjonen som de hadde før giftemålet mellom monarkene fant sted.
Lenker:
Neste kapittel om dronning Isabella
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Du finner flere kapitler om Spanias historie.
Dette kapitlet bygger på J. H. Elliott si bok:
"Imperial Spain 1469-1716"