Skrevet av Tor Førde.
Kilde for dette kapitlet er
Lucien Febvre og Henri-Jean Martin:
"The Coming of the Book."
Tradisjonelle moralske og religiøse verk solgte fortsatt godt mens det bokkjøpende publikumet vokste, og mens pressene trykte de greske og latinske klassikerne. "Jesu etterfølgelse" av Thomas á Kempis var forsatt svært populær, i likhet med seremonibøker. Men den religiøse litteraturen utgjorde, som tidligere nevnte, en mindre del av den totale mengden bøker som ble trykt. Samtidig ble det tidlig i det sekstende århundret skapt en helt ny litteratur av menn som Erasmus, basert på studier av skriftene. Den religiøse litteraturen sirkulerte først og fremst blant utdannede kirkefolk.
Dette forandret seg brått i 1517 i Tyskland, litt senere i andre land. Religiøse spørsmål ble av den største og mest presserende viktighet. Det ble utviklet en propagandakampanje ved hjelp av trykkepressene.
Denne propagandakampanjen skapte ikke reformasjonen. Reformasjonen ble ikke født av trykkepressene. Men bøkene hjelper til med å utvikle argumenter. Dersom folk skal slutte seg til de argumentene som presenteres må de kjenne seg igjen i den situasjonen som presenteres og forstår den som en sann og riktig beskrivelse av virkeligheten. Derfor hadde bøkene stor betydning for reformasjonen. Tidligere hadde alltid kirka seiret over det den oppfattet som kjettere og vært i stand til å utrydde skadelig kjetteri. Alle reformatorene anstrengte seg i å gjøre Bibelen tilgjengelig for allmennheten, og satte dens autoritet over den etablerte kirkas autoritet. Det var allerede trykt 19 utgaver av Bibelen i høytyske før Luther gikk fram på scenen. Og det fantes en tradisjon for å utgi flygeskrift om tema som en eller annen autoritet fant viktige.
Ved hjelp av flygeskrift ble befolkninga orientert om reformatorenes tanker, situasjon og virksomhet. Da Luther i 1517 begynte angrepet på avlatshandelen skjedde dette først og fremst gjennom de 95 tesene som ble distribuerte som flygeblad. De ble slik spredt over hele Tyskland, og var innen 15 dager kjent over hele landet. Da Luther i 1521 reiste for å møte for Riksdagen i Worms var det overalt der han reiste satt opp kunngjøring fra keiseren om at skriftene til Luther var fordømt og skulle brennes. Slike plakater og flygeblad brukte å bli møtt av plakater og flygeblad som forfektet det motsatte syn.
Den store etterspørselen etter Luthers teser om avlat forbauset Luther og overbeviste ham om at Tyskland bare ventet på signal og en ledelse, og dette signalet ble sendt ut av trykkepressene. Tusenvis av traktater strømmet fra pressene i Wittenberg, og ble kopiert av trykkepressene i andre byer.
I den flygebladkrigen som kom ble også illustrasjoner tatt i bruk. Alle disse skriftene ble trykt på tysk, og andelen tyskspråklig litteratur økte sterkt. I Magdeburg, Rostock, Hamburg, Wittenberg og Köln var det blitt trykt 70 arbeider i lavtysk fra 1501 til 1510 og 98 fra 1511 til 1520, men fra 1521 til 1530 ble 284 (av hvilke 232 var om religion og kirkespørsmål) arbeider trykt på lavtysk i de nevnte byene. Den berømte pamfletten Til den kristne adel i Tyskland kom ut 18. august 1520 og måtte trykkes på nytt 25. august. I løpet av tre veker var 4.000 eksemplarer solgt, og i løpet av to år kom skriftet ut i 13 opplag. Også de andre skriftene til Luther solgte svært godt.
Boktrykkerne satte ofte ikke pris på kirka, og nektet ofte å trykke katolske motsvar til de lutherske skriftene, mens de trykte alt de kom over som var skrevet av Luther. Lutheranerne fikk blant annet derfor et overtak i skriftkrigen mot den katolske kirka. Og de katolske skriftene som kom solgte dårlig. Erasmus, som tidligere hadde vært bestselgeren, mistet publikum og salg. De boktrykkerne som trykte Luther tjente seg rike. I Wittenberg trykte Hans Lufft og Melchior Lotther Luther, og ble blant de rikeste menn i byen, og Lufft ble borgermester. De fleste boktrykkerne i Tyskland sluttet opp om Luther, seks av åtte boktrykkere i Strasbourg arbeidet for Luther, i Augsburg arbeidet ni trykkerier for Luther og tre for katolikkene, og i Wittenberg arbeidet alle boktrykkeriene for Luther. Selv i byer der de verdslige myndighetene var katolske sluttet ofte boktrykkerne opp om Luther.
Noen steder ble det gått hardt fram mot lutherske boktrykkere, som i kurfyrstedømmet Saksen under kurfyrst Georg. Protestantiske boktrykkere måtte rømme fra Leipzig. Riksdagen i Worms hadde fordømt ærekrenkende religiøse skrifter, og derfor kunne denne bestemmelsen brukes av protestantiske myndigheter mot katolske skrifter, og det ble også gjort, selv om denne bestemmelsen opprinnelig hadde vært rettet mot Luther.
I Tyskland som helhet kom det ut få verk som støttet den katolske kirka sammenliknet med den flodbølgen av skrifter som angrep den katolske kirka. Ikke før i 1526-1528 greide den katolske kirka å sette i gang et motangrep. Det var basert i Leipzig, Freibourg i Sveits, Ingolstadt, der boktrykkeren Alexander av Weissenhorn fra Augsburg sluttet seg sammen med Eck, Cochlaeus og teologene ved universitetet og trykte deres verker, og i Lucerne der Murner satte opp ei presse i 1526 for å utgi egne verk. Ellers var det slik at trykkere som ikke arbeidet for Luther holdt seg fra å trykke skrifter som var innspill i striden.
Det store Bondeopprøret var et vendepunkt i reformasjonen. Etter det sank etterspørselen etter religiøse skrifter, og Luther utga også færre polemikker, selv om han fortsatte arbeidet med oversettelsen av Bibelen, som ble en stor suksess. Første utgaven av det nye testamentet kom ut i september 1522. Den var trykt av Melchior Lotther i Wittenberg, og på ti veker var opplaget solgt ut, selv om prisen var satt ganske høgt. I løpet av de to kommende årene ble 15 opplag av Luthers nytestamente solgt ut i Wittenberg, og i Augsburg, Basel, Strasbourg og Leipzig ble 66 opplag til trykt og solgt i løpet av samme tid. Luthers oversettelse av det gamle testamentet var like vellykket.
Mange av de forskjellige bøkene i Bibelen ble også trykt hver for seg av Luther, og disse utgavene ble med en gang piratkopiert av andre trykkeri, og kom i svært mange opplag, det er snakk om mange hundre opplag. Hans Luffts trykkeri skal ha trykt 100.000 eksemplarer av Bibelen i løpet av de første 40 årene etter at den kom ut, og det var mange andre trykkeri som utga Bibelen. I løpet av det sekstende århundret må mer enn to millioner eksemplarer av Bibelen ha blitt trykt i Tyskland. Luther laget masselitteratur.
Lucien Febvre og Henri-Jean Martin skriver også mye om trykkepressa og reformasjonen i Frankrike. Der gikk ofte myndighetene hardt fram for å slå ned reformasjonen, og mange boktrykkere og bokselgere ble brent som kjettere. Mange protestantiske boktrykkere rømte derfor til Sveits og andre områder som grenset til Frankrike, og trykte der bøker på fransk som fremmet reformasjonen. Disse bøkene ble smuglet inn i Frankrike.
Boktrykking og språk
Trykkekunsten hjelpte til for å utforme de moderne europeiske språkene. I det syttende århundret hadde de europeiske språkene funnet sine moderne former. Samtidig forsvant noen skrevne europeiske språk, som provencalsk og irsk, og latin begynte å gå over til å bli et dødt språk.
Store områder begynte å få et felles språk, og stavemåten til de moderne språkene begynte å bli fastsatt. Bøkene satte tekstene fast.
Etter hvert som det boklesende publikumet ble større kom det til å bestå av lekfolk som ikke leste latin. Derfor ble de latinske tekstene mindre viktige, og måtte vike plass for tekster i de moderne språkene.
I Tyskland ble latinen trengt tilbake i Luthers levetid, men bruken av latin tok seg senere sterkt opp igjen. I 1519 ble det bare trykt 40 titler på tysk. Dette hadde økt til 211 i 1520, og videre til 347 året etter, og til 498 i 1525. Men etter Luthers død snudde strømmen. I den siste havdel av det sekstende århundret var de fleste verk som ble solgt på bokmessene i Frankfurt skrevet på latin. De katolske pressene trykte helst bøker på latin. Ikke før bokmessa i Leipzig ble større og viktigere enn bokmessa i Frankfurt ble tysk større og viktigere i tysk bokproduksjon enn latin.
Allerede lenge før trykkekunsten ble oppfunnet hadde et felles skriftspråk blitt utviklet i fyrstenes administrasjoner, der de anstrengte seg for å uttrykke seg så klart som mulig. I andre halvdel av det femtende århundret hadde en stil og ortografi begynt å bli utviklet og finne alminnelig aksept som den rette måten å skrive tysk på.
Luther spilte en avgjørende rolle i utviklinga av det tyske språket. Luther ville skrive et tysk som kunne bli forstått i hele Tyskland. Den store utbredelsen og autoriteten som verkene hans fikk, sammen med det grundige arbeidet med språket i verkene, gjorde at spåkføringa i Luthers verker ble normsettende for utviklinga av det tyske skriftspråket. Men til å begynne med hadde ikke Luther vært klar over de språklige problemene, og bevisstheten om dem og arbeidet med dem vokste bare gradvis fram.
Standardisering av vokabular og grammatikk er viktigere enn bokstavering for å etablere et språk som umiddelbart kan bli forstått av alle. Luther arbeidet for å finne de rette og mest presise ordene som uttrykte den mening som han ville uttrykke. I dette arbeidet søkte han etter ord som var i alminnelig bruk og derfor forstått av folk flest. Saksen og Thüringen ga Luther det vesentlige vokabularet, men han bygde på folkemålet i hele det sentrale og nedre Tyskland. Språket til Luther kan til å begynne med ha forvirret folk i Bayern og Schwaben, men det ble den aksepterte standard også der. Også i katolske områder kom Luthers språk til å sette standarden for det tyske språket. Tyske grammatikker begynte også å bli skrevet og utgitt.
Også for andre språk, som engelsk, var trykte tekster viktige for å utforme og fastsette standardene for skriftspråket.
Lenker:
Boka kommer
Forsida av europas-historie.net
Kilde for dette kapitlet er Lucien Febvre og Henri-Jean Martin: