Kilder for dette kapitlet er:
Goerdeler var en konservativ motstander av nazismen. Han hadde vært en aktiv og ledende politiker under Weimarrepublikken.
Jeremy Noakes skriver at den første programmatiske stadfesting av en politikk fra den konservative motstandsbevegelsen kom i et memorandum med tittelen "Målet" - Das Ziel. Det ble utformet i begynnelsen av 1941, først og fremst av Carl Goerdeler, men det inneholdt også tanker fra tidligere generalstabssjef Ludwig Beck og andre. Det trakk opp en generell ramme for reform av det politiske systemet og la spesielt vekt på viktigheten av å gjenopprette lovens styre. Men oppmerksomheten var først og fremst rettet mot de utenrikspolitiske målene til et framtidig ikke-nazistisk styre i Tyskland. Jeg gjengir her det sitatet som Jeremy Noakes har tatt med fra Goerdelers memo:
...... II. Det utenrikspolitiske målet...... Slik kan en fornuftig og gunstig utvikling bare bli oppnådd dersom vi lykkes i å kombinere ideen om nasjonalstaten med behovet for store områder [Grossraum]. Erkjennelse av dette faktum gir det politiske målet for vårt tyske fedreland. Dette målet er enda mer fruktbart sett i lys av det faktum at Tyskland, plassert i sentrum av Europa, av naturen er satt mellom kaldt og varmt, mellom sjøen og kontinentet og derfor kunne utvikle, komparativt talt, de beste kvaliteter for kampen i og med naturen, altså de beste kvaliteter for å sikre og å utvikle sitt liv. Det er ikke tilfeldig at Tyskland har utviklet så mange poeter, filosofer og musikere. Også dette har å gjøre med det faktum at en spesielt effektiv nasjon har blitt tvunget av naturen til å foreta en evig kamp for livet og, i løpet av denne kampen, ikke har neglisjert sine åndelige energier........
1. Alle tyskere som lever sammen hører til i en nasjonalstat; det svekker ikke Tysklands prestisje dersom betydelige antall tyskere lever utenfor grensene til det tyske riket. Disse elementene kan imidlertid bare fortsette å være bærere av tysk kultur [Deutschtum] dersom de integreres i den utenlandske nasjonalstaten. Bare da har de og det tyske riket mulighet til å sikre at de kan opprettholde og kultivere tyske måter.
2. Menneskenes natur og Tysklands sentrale posisjon i en gruppe andre nasjonalstater tvinger det tyske riket til å opprettholde en tilstrekkelig sterk Wehrmacht. Dette må også bli sikret på den diplomatiske fronten. Om det senere vil skaffe til veie kjernen i Europas militære styrker avhenger av den framtidige utviklinga. Muligheten til og målet om å oppnå dette må bli holdt i syne. Vedlikehold av Wehrmacht er så viktig at denne faktoren skulle bli satt i forgrunnen når man vurderer tidspunktet og formen for fredsslutningen. Wehrmacht er også vesentlig som et innenrikspolitisk band og som en skole for nasjonen; for å sikre denne rollen kreves det imidlertid gjenopprettelse av og respekt for militære verdier. Det [Wehrmacht] kan bare inneha og opprettholde disse på et moralsk sunt grunnlag.
3. Utvikling av teknologi krever større økonomiske sfærer enn de som ble skapt i løpet av det nittende århundret. Nesten alle medlemmer av de hvite og gule raser erkjenner dette faktum. Før denne krigen var Europa rede for en slik union og har utenfor Tyskland tatt ulike skritt i denne retning (Oslogruppen, Balkanforeningen). Det større økonomiske området som er passende for Tyskland er med sikkerhet hele Europa. Men, bortsett fra det faktum at i lys av Russlands tilbakeliggenhet, vil det ikke bli stort nok i de neste to tiårene, så ville det være en hjelpeløs abdikasjon dersom vi ikke skulle utnytte våre evner i andre deler av verden også. Så la oss sette dem inn verden rundt aggressivt i alle retninger; men la oss ikke anta at dette slaget aggresjon har noe å gjøre med militær aggresjon.
Dersom den europeiske økonomiske sfæren skal ha et håp om å vare kan den bare være oppnådd gjennom den organiske unionen [Zusammenfassung] av uavhengige europeiske nasjonalstater og ikke ved å tvinge dem sammen [Zusammenraffung]. Her vil også intellektuelle, økonomiske og åndelige krefter måtte settes inn i første omgang som det skjedde for et århundre siden i tilfellet med Preussen innen Tyskland. Dets sentrale posisjon, dets demografiske styrke og dets høye evnenivå vil sikre det tyske folket ledelsen av den Europeiske blokken dersom det ikke ødelegger sin mulighet gjennom mangel på moderasjon eller gjennom bøllete manérer. Det er dumt og arrogant å snakke om tyskere som en herrerase. Det er tåpelig å kreve respekt for ens egen nasjonale ære og uavhengighet og å nekte andre folk dette. Den nasjonen som respekterer de små nasjonene og som forsøker å lede deres lykke med kloke råd og ei klok hand og ikke med brutal styrke vil vokse inn i ledelsen av Europa. Den objektive korrekthet til spesielle synspunkter må være avgjørende. Legitime interesser må bli meklet på intelligent og framsynt måte. Dersom man gjør alt man kan for å skjule den ledende rollen, dersom man tillater andre å være ledere for perifere saker, så kan man lett lede de europeiske staten til felles fordel. I dette tilfellet - og bare i dette tilfellet - vil man lykkes i løpet av forholdsvis kort tid i å også forene de militære styrkene til alle europeiske nasjonalstater.
Som det ble sagt tidligere var Europa rede til dette før krigen. Som følge av denne krigen har det ikke kommet nærmere dette målet; tvert i mot har det fjernet seg bort fra målet. Den nåværende overfladiske koordinering er irrelevant her. I virkeligheten er det en koordinering basert på et system av tvang, ødeleggelse av valutaer og, til slutt, hunger. De åndelige og intellektuelle lederne av andre nasjoner er mer fremmedgjorte fra oss enn i Første Verdenskrig. Som resultat er oppnåelse av dette målet bare mulig dersom Tyskland går bort fra sine feilaktige politiske midler til rett tid og av egen fri vilje og beslutter å gå inn for et begripelig politisk mål og midler for å oppnå det som kan tolereres.
Foreningen av Europa må ikke finne sted rått og hensynsløst gjennom koordinering, men kan bare skje dersom den er basert på den visdommen som Bismarck legemliggjorde i tilfellet med samlingen av Tyskland. Europas nasjonalstater må ha komplett frihet til å ordne sine indre saker på en måte som de ser på som høvelig for sine spesielle karakterer og behov; dette inkluderer naturligvis fullstendig frihet i alle intellektuelle og åndelige sfærer. I utgangspunktet er det eneste nødvendige et samfunn der medlemmene er enige om felles regler for å balansere sine budsjett, derved sikrer de sine valutaer, gradvis reduksjon av alle tollsatser og av restriksjoner på reiser, jevnlige diskusjoner om å gi like regler for økonomiene sine, like regler for transportsystemene etc. etc. Basert på dette fellesskapet kan man etter noen få år gå til tolloverenskomster, til sammenslutninger, til valutaavtaler etc. Derfra vil man gå til en konføderasjon med militære avtaler etc. Det er ikke en for tapper uttalelse å si at dersom det blir handlet til rett tid, altså ved å gjøre slutt på krigen til fordel for et fornuftig politisk system, vil den Europeiske konføderasjon under tysk ledelse ha kommet i stand innen ti til tjue år. Dersom det rette øyeblikket går tapt så kan det ikke være spørsmål om tysk ledelse i en svært lang periode........
I øst kan ikke et fruktbart og politisk samarbeid utvikles med et bolsjevikisk Russland. Det kan bli observert at det bolsjevikiske systemet med kollektivisme, sjeleløshet, mekanistisk organisering, gudløshet, ikke har utviklet de økonomiske mulighetene til det russiske folket i den utstrekning som ville være rimelige i et land som er så rikt på råmaterialer...... Det er rådelig under alle omstendigheter å opprettholde permanente kontakter med England, USA, China og Japan. Målet må være å integrere Russland gradvist i en Europeisk union; for innen dens område ligger råmaterialene og potensielle matvarer som ville forbedre situasjonen betydelig for et forent Europa overfor alle andre deler av verden.
4. Det er nyttig for det tyske riket å inneha kolonier....... En konsentrert blokk av koloniterritorium i Afrika er i alminnelighet å foretrekke framfor en som er spredt vidt omkring.......
6. På grunnlag av punktene 1-5 vil det være mulig å komme til en varig avtale med det Engelske imperiet så vel som med USA. Denne forståelsen vil modne ganske organisk fra det europeiske samfunnet. Videre vil det Engelske imperiet - etter å ha omarrangert sine koloniale besittelser til Tysklands fordel - akkurat som USA ha fullstendig frihet til å føre den politikken som det foretrekker. Det vil ikke være mangel på muligheter for fredelig forståelse. For tiden vil de bli garantert ved rustninger i lys av det faktum at gjensidig tillit har blitt rokket i de siste tjue årene. En hver diskusjon om nedrustninger kan og må i utgangspunktet forkastes. Men utmattelsen av økonomiske ressurser tvinger hver stor stat til å foreta nedskjæringer og til slutt å søke en avtale om en fornuftig grad av nedrustning. Denne søken må oppstå organisk ut fra et behov og være i stand til å bli virkeliggjort som resultat av en gjenopprettelse av tillit. En slik fredelig politikk er å foretrekke framfor enhver krigspolitikk fordi det er presist i fredstid at disse to store imperiene vil finne seg stilt overfor problemene som er spesielle for dem.........
11. En omordning av posisjonen til jødene synes nødvendig ut gjennom verden, for overalt er bevegelser i framgang som ikke kan bli stoppet uten en organisk orden og som uten en slik orden bare vil føre til urettferdighet og umenneskelighet eller i det minste til en utilfredsstillende uorden. Det faktum at det jødiske folket tilhører en annen rase er en trivialitet. Innen det jødiske folket er det uenighet om det skulle søke å danne en uavhengig stat eller ikke. Zionistene har krevd og forberedt sin egen jødiske stat i lang tid. Fram til 1933 spilte de ingen viktig rolle. Imidlertid vil verden bare finne fred dersom det jødiske folket erverver en virkelig effektiv mulighet til å grunnlegge og opprettholde sin egen stat. Et slikt område, som gir gode livsbetingelser, kunne lett bli funnet enten i deler av Canada eller i Sør-Amerika....
Kilde: Dokument 1343.
Det var svært viktig for de konservative motstanderne av nazismen å få gjeninnført rettsstaten og anstendige forhold.
I 1942 og 1943 prøvde Goerdeler å få en eller flere av de ledende kommandantene i hæren med i motstandsbevegelsen. Goerdeler fikk stadig større avsky for regimet etter hvert som det utfoldet seg i all sin gru.
Lenker:
Neste kapittel av denne teksten
Første del av denne teksten om Motstand 1933-45
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Kilder for dette kapitlet er: