Skrevet av Tor Førde.
Kilder for dette kapitlet er:
I Wehrmacht hadde det allerede før Hitler startet Den Andre Verdenskrig ved å angripe Polen vært offiserer som ønsket å fjerne Hitler, først fordi de innså at Hitler førte en utenrikspolitisk eventyrpolitikk som ville føre til krig, og etter at krigen hadde brutt ut fordi de så at nazistene tvang gjennom folkemord og uhyrlige forbrytelser, som Wehrmacht gjorde seg medskyldig i.
De militære motstanderne av Hitler håpet av de ved å fjerne Hitler kunne bli i stand til å oppnå en fredsavtale som ikke var vanærende for Tyskland. Dette ville også legitimere et kupp mot Hitler overfor tyskerne. Dette synspunktet ble delt av den mannen som høsten 1943 hadde blitt den mest dynamiske mannen i konspirasjonen, en adelsmann fra Bayern, oberst Claus Schenck von Stauffenberg. Stauffenberg hadde i likhet med mange av de andre militære motstanderne av Hitler i utgangspunktet hatt sympati for det nazistiske regimet, men han hadde blitt motstander av det på grunn av den forbryterske krigføringen i øst med massemord og mishandling i stor skala. Det følgende dokumentet er et utdrag av Gestapos forhør etter at 20. juli kuppet hadde slått feil og inneholder Stauffenbergs forslag til fredsavtale som ble gitt til en britisk agent i Stockholm av en av Stauffenbergs medkonspiratører, Adam von Trott zu Solz:
Den nylige avhøret av kaptein Kaiser har gitt flere indikasjoner på at Stauffenberg hadde to kanaler til de engelske via mellommenn. Detaljene er nå under etterforskning. Allerede den 25. mai laget Kaiser et notat på vegne av Stauffenberg som skulle tjene som grunnlag for forhandlinger med fienden:
- Umiddelbart opphør av luftkrigen.
- Oppgivelse av planer om invasjon.
- Unngå videre blodsutgytelser.
- Opprettholde varig evne til forsvar i øst, tilbaketrekkelse fra alle okkuperte områder i nord, vest og sør.
- Unngå enhver okkupasjon.
- En fritt valgt regjering som del av en uavhengig formulert konstitusjon.
- Total deltakelse i gjennomføring av våpenhvilebetingelsene og i forberedelsene av freden.
- Rikets grenser fra 1914 i øst. Østerrike og Sudetenland forblir i Riket. Autonomi for Alsace-Lorraine. Tilegnelse av Sør-Tirol ned til Bolzano, Merano.
- Energisk gjenoppbygging med deltakelse i gjenoppbyggingen av Europa.
- Rett til selv å ta seg av folkets fiender.
- Gjenervervelse av ære, selvrespekt og andres respekt.
I slutten av juni 1944 lærte Kaiser fra Goerdeler at undersøkelser ble gjort på høyeste nivå i England om klikken av konspiratorer. Stauffenberg sendte en liste over de mennene som i framtida ville være forhandlingspartnere, og uttrykte ønske om Østerrike fortsatt skulle være en del av Riket og at oppgjøret med de krigskriminelle skulle bli overlatt til den framtidige tyske regjering.
Kilde: Dokument 1349.
Den allierte landgangen i Frankrike den 6. juni 1944 satte en slutt på disse håpene. En ung offiser i Tresckows stab, Fabian von Schlabrendorff, skrev etter krigen ned det som hendte:
Lehndorff hadde akkurat kommet fra Stauffenberg for å spørre Tresckow om det etter invasjonen hadde noen hensikt å fortsette med vår plan siden det ikke lenger syntes å være noe praktisk formål med den. Tresckow svarte som følger: "Drapsforsøket må finne sted coûte que coute. Selv om det ikke lykkes må vi likevel handle. For det er ikke lenger et spørsmål om det har et praktisk formål; det som teller er det faktum at i verdens øyne og i historiens våget den tyske motstanden å handle. Sammenliknet med det er intet annet viktig.
Kilde: Dokument 1350.
Stauffenberg ble overbevist, og den 4. juli ble han enig med en venn om at det som nå var av betydning var "indre renselse" og spørsmålet om ære. Konspiratorene var klar over at dersom kuppforsøket deres slo feil ville de bli brennmerket som forrædere ikke bare av regimet, men trolig også av de fleste tyskerne, i hvert fall i første omgang.
Det hadde vært planlagt flere attentatforsøk mot Hitler, men ingen hadde lyktes, og få hadde kommet ut over planleggingsstadiet. Allerede sommeren 1943 hadde Tresckow skissert opp den følgende erklæringa som skulle ble sendt ut i navnet til Beck til det tyske folket etter et vellykket kupp:
Tyskere!
Hitlers diktatur har blitt ødelagt.I de siste få årene har forferdelige ting foregått foran øynene våre. Hitler, som ikke ble kalt av det tyske folket men ankom maktens tinde i regjeringa gjennom det verste slag intriger, ved demoniske kunster og løgner, ved utrolig sløsing med ressurser, som syntes å gi fordeler til alle men i virkeligheten kastet oss ut i gjeld og mangel, forvirret sinnene og ånden til folket og produserte til og med fatale illusjoner utenfor Tyskland. For å holde seg ved makten opprettet han et terrorregime. Nasjonen vår kunne en gang være stolt av sin ærlighet og sitt rettssystem. Men Hitler gjorde narr av Guds bud, ødela loven, fordømte anstendighet og ødela lykken til millioner. Han betraktet ære og verdighet, andres frihet og liv som verdiløst. Tallrike tyskere, men også medlemmer av andre nasjoner, har vansmektet i konsentrasjonsleirene i årevis, utsatt for de verste former for tortur og ofte underlagt forferdelige torturister. Mange av dem har dødd. Vårt gode navn har blitt besmittet av grusomme massemordere. Med sine hender dyppet i blod har Hitler fulgt sin krokete sti fulgt av tårer, lidelser og elendighet.
Hans sinnssyke forakt for alle menneskelige følelser har med dødelig sikkerhet kastet nasjonen vår i ruiner, hans krav på å være et militært geni har ført våre tapre soldater ut i katastrofe. Maktlyst, arroganse og det vanvittige kjøret etter erobring har funnet sitt ultimate uttrykk i denne krigen. Tapperheten og hengivelsen til våre soldater har blitt skamløst misbrukt, de enorme ofrene til vårt folk meningsløst bortkastet.
I sin tørst etter ære og i sin maktlyst, mot de rådene han fikk fra ekspertene, har Hitler ofret hele arméer under den blasfemiske innbilning at han er det utvalgte og velsignede redskapet til skjebnen.
Vi skal presentere bevis overfor offentligheten for dette enorme forræderi mot det tyske folket og dets åndelige verdier, for den totale undergraving av loven, for det narreriet han har gjort ut av den noble rettesnor at fellesskapets interesse skulle gå foran selvinteressen, for skamløs korrupsjon. Enhver som fortsetter å tvile på disse fryktelige sannhetene fordi han, som et anstendig menneske, betrakter det som umulig at høytflyvende retorikk kunne skjule slik stakkarslighet, vil bli overbevist av fakta.
Ting kunne ikke fortsette som dette! Vi ville ikke ha vært verdig våre fedre. Vi ville ha blitt avskydd av våre barn dersom vi ikke hadde hatt mot til å gjøre alt, absolutt alt for å rette opp den fryktelige faren som truet oss og gjenvinne vår selvrespekt.
Hitler har brutt den eden som han ga nasjonen for ti år siden talløse ganger ved brudd på guddommelig og menneskelig lov. Slik er ingen soldat, ingen tjenestemann, ingen borger av noe slag bundet til ham gjennom ed.
I denne eksepsjonelle nødstilstand har jeg handlet sammen med menn fra alle samfunnslag og fra alle deler av fedrelandet. Jeg har tatt over den provisoriske ledelsen av Riket og gitt ordre om opprettelse av en regjering under ledelse av Rikets kansler [Goerdeler var her forutsett som ny kansler]. Den har begynt sitt arbeid. [General von Witzleben] har tatt over Wehrmachts overkommando og alle de øverstkommanderende for de ulike frontene har underordnet seg ham. Disse mennene har sluttet seg til meg for å forhindre et sammenbrudd......
De grunnleggende prinsippene og målene for regjeringa vil bli kunngjort. De er bindene til det blir mulig å la det tyske folket avgjøre. Vårt mål er å oppnå folkets fellesskap basert på respekt, hjelpsomhet og sosial rettferdighet. Vi ønsker at gudsfrykt skal erstatte selvdyrkelse, lovens styre og frihet skal erstatte makt og terror, sannhet og redelighet skal erstatte løgner og selviskhet. Vi ønsker å gjenopprette vår ære og slik vår respekt i nasjonenes samfunn. Vi vil gjøre vårt beste for å bidra til å hele sårene som krigen har påført alle nasjoner og å gjenopprette tilliten mellom dem.
De skyldige som har ødelagt det gode ryktet til vår nasjon og har forårsaket en slik ulykke for oss og andre nasjoner vil bli straffet. Vi vil få slutt på den følelsen av håpløshet som skapes av troen på at krigen aldri tar slutt. Vi søker en rettferdig fred som sikrer fredelig samarbeid heller enn at nasjoner bekjemper og ødelegger hverandre. En slik fred kan bare baseres på respekt for friheten og like rettigheter for alle nasjoner......
Ha mot og ha tillit til oss! Oppgaven er enormt vanskelig. Jeg kan ikke og vil ikke gi dere tomme løfter. Vi må arbeide hardt for på nytt sakte å gjøre framskritt. Men vi skal ta denne veien som frie og anstendige menn og enda en gang med god samvittighet. La enhver gjøre sin plikt!
Kilde: Dokument 1352.
Det endelige plottet som ble utført den 20. juli 1944 involverte på den ene siden et forsøk på å drepe Hitler, og på den andre siden et militærkupp av ledende offiserer som brukte en offisiell plan med kodenavnet "Valkyrie" som dekke. Denne planen var en plan for å slå ned en indre oppstand. Den 20. juli kom Stauffenberg, som var stabssjef hos general Fromm som var leder for Reservearméen, til Hitlers hovedkvarter i Rastenburg i Øst Preussen. Der plasserte Stauffenberg ei bombe som han hadde skjult i kofferten sin under bordet i det rommet der Hitler holdt en militær konferanse, og så gikk Stauffenberg. Møtet ble denne gangen holdt i ei trehytte og ikke i den vanlige betongbunkeren. Dette, sammen med det forholdet at Stauffenberg ikke var i stand til fullt ut å feste tennledningen på grunn av den skadde handa si og at noen flyttet kofferten slik at det solide trebordet beskyttet Hitler, førte til at Hitler bare fikk noen skrammer da bomba eksploderte. Bomba eksploderte like etter klokka 12.40. Flere av de som var inne ble drept eller alvorlig skadd, men Hitler greide seg altså. Stauffenberg så eksplosjonen og gikk ut fra at Hitler var blitt drept. Stauffenberg skyndte seg til Berlin for å slutte seg til sine medsammensvorne i Krigsministeriet.
I mellomtida hadde de medsammensvorne i Berlin fått vite fra sin kontaktmann ved Hitlers hovedkvarter, general Fellgiebel, at Hitler ikke var blitt drept, men at operasjon Valkyrie skulle settes i verk. Men på grunn av usikkerhet over hva som foregikk ventet de medsammensvorne med å sette i verk kuppet til klokka fire. En villedende melding fra Rastenburg, og at Stauffenberg kom og fortalte at Hitler var død, fikk dem endelig til å handle.
Den følgende fjernskriverbeskjeden ble av konspiratorene i Krigsministeriet sendt til alle militærdistriktene, men siden den hadde fått høyeste sikkerhetskode tok det mer enn tre timer å sende den siden det bare var fire operatører med høyeste sikkerhetsklarering til stede. Med lavere sikkerhetskode kunne den ha blitt sendt langt raskere:
- FRR-HOKW 02150 20.7.44 16.45Føreren Adolf Hitler er død.
I. En hensynsløs klikk av partiledere uten fronttjeneste har utnyttet denne situasjonen til å dolke den kjempende fronten i ryggen og å gripe makten for sine egne selviske mål.
II. For å opprettholde lov og orden i denne akutt farlige situasjonen har Rikets regjering erklært en tilstand av krigslov og har overført den utøvende makt til meg sammen med Wehrmachts overkommando.
III. Herved overfører jeg utøvende makt med rett til å delegere til territoriekommandantene, i heimeterritoriet til kommandanten for Reservearméen, mens jeg samtidig utnevner ham til Øverstkommanderende i heimeterritoriet........
[Det fulgte detaljer om de ulike utnevnelsene til militærdistriktene]
2. Det følgende er underordnet innehaverne av utøvende makt:
A. Alle Wehrmachtkontorer og enheter i sine kommandoområder, inkludert Waffen SS, RAD og OT.
B. Alle offentlige autoriteter (i Riket, delstatene og lokale myndigheter), spesielt hele ordenspolitiet, sikkerhetspolitiet og administrativt politi.
C. Alle tjenestemenn og formasjoner til NSDAP og dets tilknyttede forbund.
3. Hele Waffen SS skal integreres i hæren med umiddelbar virkning.
4. Innehaverne av utøvende makt er ansvarlige for vedlikehold av lov og orden. De skal spesielt sikre:
A. Sikkerheten til kommunikasjonsnettverkene.
B. Nøytralisering av SD.
Enhver motstand mot de militære autoritetene skal undertrykkes hensynsløst. I denne timen med den største fare for fedrelandet er Wehrmachts enhet og opprettholdelse av disiplin de viktigste kravene. Jeg gjør det derfor til alle hærens, flåtens og luftvåpenets kommandanters plikt å støtte innehaverne av utøvende makt med alle midler som de har til sin disposisjon og å sikre at deres direktiv blir adlydt av underordnede myndigheter.
Den tyske soldat står overfor sin historiske oppgave. Det vil avhenge av hans energi og atferd om Tyskland vil bli reddet eller ikke.
Det samme [gjelder? - her mangler et eller få ord i den tyske teksten] for alle territoriekommandanter, de øverstkommanderende for Wehrmachts avdelinger og underordnede kommandanter i hæren, flåten og luftvåpenet.Øverstkommanderende i Wehrmacht Feltmarskalk von Witzleben.
[undertegnet] GREV STAUFFENBERG
Kilde: Dokument 1353.
Men nå visste Hitler at Stauffenberg var ansvarlig for å ha plassert bomba. På grunn av en feil da utsendingen fra Krigsministeriet foregikk ble meldingene også sendt til Hitlers hovedkvarter slik at de visste at et kupp var under utvikling med Reservearméen som sentrum. Hitler utnevnte rundt klokka 16 Himmler til å erstatte Fromm som øverstkommanderende for Reservearméen, og ga Himmler i oppgave å slå ned kuppet. Dessverre hadde konspiratorene ikke tenkt på å overta radiosenderne, og fra klokka 17.42 begynte de å sende en serie kunngjøringer av følgende type, som ble sendt klokka 18.28:
18.28 Tysk HeimeforsvarEt forsøk på å myrde Føreren ble gjort ved bruk av eksplosiver.
De følgende av hans kollegaer ble alvorlig såret i dette forsøket:
Generalløytnant Schmundt, oberst Brandt, kollega Berger, [disse tre døde av skadene]. Generaloberst Jodl, generalene Korten, Buhle, Bodenschatz, Heusinger, Scherff, admiralene Voss, von Puttkamer, marinekaptein Assmann og oberstløytnant Borgmann ble mindre alvorlig såret. [General Korten, stabssjef i Luftwaffe, døde også av skadene].Føreren selv ble ikke skadet bortsett fra lette brannsår og skrammer. Han har umiddelbart fortsatt sitt arbeid og - som forutsett - mottatt Mussolini for langvarige samtaler.
Kort etter angrepet kom riksmarskalken for å treffe Føreren.
Kilde: Dokument 1354.
Krigsministeriet svarte ved å sende den følgende meldinga:
-FRR-HOKW 756851 20.7.44 19.47Siden kommandanten for Reservearméen, general Fromm, nektet å undertegne ordrer på grunn av at han hadde hørt at Hitler ikke var død, sendt konspiratorene ut følgende ordre:Kommunikeet utsendt over radio er ikke korrekt. Føreren er død. De tiltakene som har blitt beordret skal iverksettes snarest mulig.
Kilde: Dokument 1355.
-FRR-HOKW 75866 20.7.44 20.08Jeg utnevner general Hoeppner til kommandant for Reservearméen og Øverstkommanderende i heimeterritoriet.
[undertegnet] V. WITZLEBEN
GENERAL I INFANTERIET OLBRICHT
Kilde: Dokument 1356.
Dette førte til følgende svar fra Hitlers hovedkvarter:
FHQ 20.35Føreren har utnevnt Reichsführer SS Himmler til kommandant for Reservearméen og overført til ham alle relevante fullmakter over medlemmene av Reservearméen. Bare ordrer fra Reichsführer SS og fra meg skal utføres.
Enhver ordre fra Fromm, von Witzleven og Hoeppner er ugyldig.
SJEF FOR OKW, FELTMARSKALK KEITEL
Kilde: Dokument 1357.
I mellomtida hadde Bormann kommet med den følgende ordren:
Førerens hovedkvarter, 20. juli 1944, 20.30
Riksleder Bormann til alle gauleitereSirkulære nummer 1
EKSTREMT PRESSERENDE! FOR UMIDDELBAR OPPMERKSOMHET!Samtidig med forsøket på å myrde Føreren har armégeneraler forsøkt et kupp som må bli og vil bli slått ned med alle midler.
Det er nødvendig at dere drar alle konklusjoner fra denne situasjonen og at dere er ekstremt forsiktige.
Bare ordrer fra Føreren eller hans menn er gyldige og ikke ordrer til ulojale generaler.
Føreren har overført alle nødvendige fullmakter til Reichsführer SS. Opprett derfor umiddelbart kontakt med den ansvarlige politisjef i ditt område.
Dere er ansvarlige for å sikre at dere opprettholder ledelsen i deres gau fast i deres hender under alle omstendigheter.
Heil Hitler!
M. BORMANN
Kilde: Dokument 1358.
Responsen fra de ulike militærdistriktene hadde variert. De fleste ble forvirret av de motstridende rapportene og avventet utviklinga. I Wien og Paris arresterte militæret ledelsen i partiet, Gestapo og SS, mens den militære ledelsen i Breslau bestemte seg for ikke å delta i kuppet. I Hamburg skålte SS og den militære ledelsen. Men det viktigste distriktet var Berlin. Og det var fatalt at Hitler og Goebbels greide å overtale den militære kommandanten over troppene i Berlin, major Otto Remer, til å ignorere ordrene sine og hjelpe til med å slå ned kuppet. Klokka ett om natta holdt Hitler en tale over radio der han sa at det hadde vært et forsøk på å drepe ham, men at han hadde overlevd. Hitlers tale ble fulgt av taler av admiral Dönitz fra marinen og av Göring fra Luftwaffe. Neste dag klokka 19.15 talte feltmarskalk von Kluge fra hæren.
Om morgenen den 22. juli holdt Robert Ley en tale som ble kringkastet. Blant annet sa han:
...... Jeg innså i løpet av et sekund hva det ville ha blitt av Tyskland dersom dette morderiske forsøket hadde fått de konsekvensene som var intendert av morderne, dersom Adolf Hitler ikke var mer. Det var for forferdelig til å begripe, for vanskelig å forestille seg. Med et slag ville alle våre anstrengelser vært ødelagt! Med et slag ville alle utsikter til seier vært smadret! Framfor alt, millioner av tyskere kastet inn i ubeskrivelig elendighet, slaveri, ødeleggelse, fattigdom, hungersnød, i tillegg til at alle oppofrelsene av alle de tusenvis og millioner soldater som har gitt sitt livs blod ville ha vært forgjeves. Nasjonen vår ville ha vært hjelpeløs............
Kilde: Dokument 1361.
I tillegg til disse utgytelsene kom Ley med mange stygge ord om de som hadde forsøkt å befri Tyskland, og Europa, fra Hitler. Den 23. juli kringkastet Heimeforsvaret følgende:
Det Tyske Heimeforsvaret 14.00 23.7.44Oppleser: Før nyhetene vil Hærens generalstabssjef, generaloberst Guderian, lese dagens ordre utstedt av Føreren til hæren 21. juli.
Guderian: Føreren har som hærens øverstkommanderende utstedt følgende dagens ordre: "Soldater i hæren! En liten gruppe samvittighetsløse offiserer begikk et morderisk angrep på meg og staben til Wehrmachts overkommando for å gripe makten i staten. Forsynet fikk denne forbrytelsen til å slå feil. Gjennom umiddelbar intervensjon fra lojale offiserer i heimehæren ble klikken av forrædere utslettet eller arrestert innen få timer. Jeg ventet ikke at det skulle gå annerledes. Jeg vet at dere kjemper med tapperhet, som før i tiden, og med eksemplarisk lydighet og i lojal oppfyllelse av deres plikt fram til seieren er vår, til tross for alt. Førerens hovedkvarter, 21. juli 1944. Føreren, Adolf Hitler.
Kilde: Dokument 1362.
Videre sa Guderian at noen få offiserer hadde tapt motet og ville av feighet gi opp krigen. Men hæren hadde nå fjernet disse elementene, og hæren og befolkninga stod nå fast sammen bak Føreren bestemt på å ofre alt for å vinne krigen.
den 23. juli sendte det tyske propagandadepartementet ut følgende instruksjon til sine propagandakontor:
Høyst konfidensieltI de nærmeste dagene må en bølge av demonstrasjoner av lojalitet til Føreren ble organisert i alle gau og distrikt i Riket som en spontan reaksjon fra vårt folk mot det skjendige drapsforsøket på Føreren. Full deltakelse av lokale militære enheter må bli sikret gjennom samarbeid med de høvelige militære hovedkvarter. I tillegg til disse lojalitetsdemonstrasjonene må fabrikkmøter ble holdt i samarbeid med gauledere i den tyske arbeidsfronten, der arbeidsfolk vil uttrykke sin nasjonalsosialistiske lojalitet i hilsninger til Føreren.....
Den tyske presse vil motta daglige instruksjoner for å gi effektiv publisitet til demonstrasjonene og fabrikkmøtene så vel som sende videre hilsningene fra de forskjellige gau. Talerne ved demonstrasjonene må legge vekt på spesielt de følgende punktene.....
1. Bare en liten gruppe av reaksjonære forrædere står bak drapsforsøket og kuppet......
3. Det er denne klikken som av hat mot bevegelsen og snobbet klassefølelse alltid har prøvd å forhindre at hæren ble omvendt til nasjonalsosialismen; den samme klikken stod alltid som motstander til at overbeviste nasjonalsosialister som hadde utmerket seg ved fronten ble utnevnt til ledende stillinger i hæren. Den motsatte seg å gi de høyeste utmerkelser som Ridderkorset til offiserer uten en fast kommando og menn fra rekkene og den motsatte seg å gi faste kommandoer til menn fra rekkene.
4. Hæren, satt på prøve igjen og igjen i de vanskeligste situasjoner ved fronten, står fram uten en plett etter kuppforsøket.
De mest erfarne talerne må bli brukt for å sikre den avgjørende suksessen til bølgen av demonstrasjoner som har blitt beordret. Presse og bildereportasjer av de mest imponerende begivenheter må bli sendt uten forsinkelse til propagandaavdelingen i Ministeriet for opplysning og propaganda for evaluering.
Kilde: Dokument 1363.
Det følgende dokumentet ble sendt ut av Bormann til rikslederne og gaulederne den 24. juli 1944 og så fra Lammers til offentlige myndigheter den 27. juli og også gitt til Wehrmacht den 3. august:
Re: Behandling av hendingene den 20. juli på den offentlige arenaFøreren ønsker at i behandlingen av hendingene den 20.7.44 skulle ingen la seg føre avsted til å angripe eller fornærme offiserskorpset, generalene, adelen eller deler av Wehrmacht en bloc. Det skulle heller alltid bli lagt vekt på at deltakerne i kuppet var en svært spesiell, ganske liten klikk offiserer. Etterforskningen som blir utført av Reichsführer SS går framover i følge planen og dens resultat vil bli gjort kjent til passende tid. Det faktum at Wehrmachts ordrer om arrest av gauleiterne og distriktslederne, som hadde blitt utstedt av denne gjengen forrædere, ikke ble utført i noe som helst gau indikerer den ulastelige holdningen til den tyske hæren. Tvert i mot opprettet de kontakt med gauleiterne og la vekt på nødvendigheten av nært samarbeid mellom NSDAP og Wehrmacht. Slik må samtidig den ulastelige holdningen til hæren også refereres, ja den ulastelige holdning til hele Wehrmacht, dersom oppførselen til klikken av forrædere blir referert. (I mellomtiden la Føreren vekt på og gjorde det klart at spesielt i krisetider i gauene må den utøvende makt ikke bli overført til Wehrmacht, men må bli holdt enda fastere enn noen gang i hendene til gauleiterne.)
Kilde: Dokument 1364.
Den 20. august ble følgende rapport skrevet av SD om befolkningas reaksjon på kuppforsøket og rettergangen etter det:
Det er knapt noen hendelse i det siste som har ført til så stor interesse i befolkninga og hatt så stor virkning på moralen som rettergangen mot morderne fra 20.7.44 ved folkedomstolen i Berlin. Siden noen av de involverte var høytstående folk og hadde viktige stillinger i Wehrmacht og i partiet var befolkninga i alminnelighet opptatt av om de anklagedes overtredelser ville bli prøvet og dømt i offentlighet eller om det ville bli gjort forsøk på å dysse ned og holde stilt om forbrytelsene til de involverte. Så befolkninga ble enda mer fornøyd ved å legge merke til at de fikk et detaljert bilde av hendingene den 20.7 som følge av den omfattende dekningen av rettergangens forløp. Spesielt ble det betraktet som rett og riktig at de tiltale ikke ble stilt for en Wehrmachtdomstol men sendt til en folkedomstol som enhver annen vanlig forbryter. Farten på rettergangen og den umiddelbare utførelsen av dommen var spesielt velkommen.Det var ingen tvil i sinnene til hele befolkninga om at de anklagende skulle ha blitt dømt til døden. Selv i offiserenes kretser og i intelligentsiaen tvilte ingen på den nødvendige konklusjonen av rettergangen.
Gjennomføringen av rettergangen av den presiderende dommeren ved folkedomstolen gjorde et sterkt inntrykk på majoriteten av befolkninga. En stor del av arbeiderklassen reagerte med glede på den bitende og noen ganger ironiske og ekstremt vittige maneren til dommeren. Den kritikken som den presiderende dommeren rettet mot de kriminelle motivene til de anklagede reflekterte nøyaktig befolkningas avsky for den forferdelige forbrytelsen. Detaljer om forberedelsene, for eksempel og framfor alt forrædernes plan om å utføre drapet ved en demonstrasjon utløste spesiell avsky. Det faktum at forræderne planla å plassere ei bombe i ryggsekken til soldater med fronterfaring, som skulle være til stede for Føreren mens han inspiserte ei ny uniform. Hver del av nasjonen er like sint på at tyske hjerner skulle ha vært i stand til å tenke ut et slikt skittent knep (Weimar).
Rettergangen har også gitt bevis for og overbevist befolkninga om det faktum at de involverte virkelig var ut av stand til å regjere og at dersom kuppet hadde lyktes ville det ha blitt utrolig katastrofalt for Tyskland.
Det er sant at det er også de som kritiserer måten den presiderende dommeren behandlet rettergangen på. Slik er det blant jurister og i intelligentsiaen pekt på at måten som rettergangen var organisert på, og omfattende kommentert i offentlighet (beskrivelsen av stedet, de tilstedeværende og deres drakter, kontrastert med de anklagede som hadde blitt fratatt alle tegn på utmerkelser), liknet på tidligere sovjetiske skuespillretterganger. De "billige manerene" som dommeren - dette er hvordan det er sagt - kritiserte og latterliggjorde de anklagede på, som allerede hadde blitt uttalt skyldige, gikk virkelig ikke overens med verdigheten til Tysklands høyeste domstol. Et antall klager ble lagt merke til, spesielt om måten som formannen gikk inn i diskusjon med den anklagede Hoeppner på om "esel" eller "svin" var det mest passende tilnavn for ham.
Andre landsmenn pekte på at noen av de anklagede er individ som på grunn av sin tjeneste og effektivitet har nådd høyt opp og mottatt ære innen den nasjonalsosialistiske staten. Det var merkelig at disse mennene, som for ikke lenge siden ble forfremmet av Føreren selv og hvis dyder ble feiret i pressen som heroiske handlinger, nå ble framstilt som tåpelige, dumme og vinglete. Dersom befolkninga ble informert på denne måten om at en feltmarskalk og en generaloberst, som var i stand til å ta avgjørelser om å sette inn titusenvis av soldater, hadde vist seg å være slike forbrytere og inkompetente kreaturer, så måtte tilliten til Wehrmacht, som resultat, få et alvorlig slag. Dette måtte også reise tvil om personalpolitikken på høyeste nivå siden disse mennene hadde fått være i høye og viktige posisjoner i mange år. Var det ikke begripelig at det også var slike inkompetente og kriminelle elementer blant de høytstående offiserene som fortsatt var aktive?
Visse bekymringer oppstod også på grunn av at gjennomføringen av rettergangen tydeligvis forhindret frivillige tilståelser fra de tiltalte angående deres sanne motiv. Til tross for detaljene i de offisielle presserapportene etterlot de likevel mange ubesvarte spørsmål. Dette var utvilsomt menn som var i posisjon til å ha overblikk over Tysklands militære og politiske muligheter og som man knapt kunne anta ville ha utført slike foraktelige forbrytelser uten grunn eller refleksjon. Til slutt har noen individ uttrykt sin overraskelse over at den kriminelle gruppen kunne forberede sin drapsplan gjennom måneder til ende.
Til tross for denne tvil uttrykt av individer kan den alminnelige virkningen av rapportene om rettergangen bli vurdert som i alle henseende positiv. Befolkningas sinne over forbrytelsen og den foraktelige måten den ble begått på er så stor at gjennomføringen av dommen ved henging er betraktet å være altfor mild.
"Slike svin som disse skulle ha vært druknet i ei elv som katter" (offiserer).
"Disse kjeltringene og svinene skulle ikke ha blitt hengt; de skulle ha blitt slått til døde og så skåret opp i biter" (en soldat).
Kilde: Dokument 1365.
De anklagede ble forhørt av Gestapo og Gestapo skrev rapporter om det de sa. Her følger utdrag fra en slik rapport, datert 16. oktober 1944, om "Konspiratorenes holdning overfor nasjonalsosialismen og NSDAP" og som behandlet deres holdning overfor "rasespørsmålet":
Holdning overfor rasespørsmålet
...... En mengde kritikk ble rettet mot gjennomføringen av raseteorien som den ble utført i løpet av perioden før krigen. Meningen var at ekspropriering av jødene skulle ha blitt gjort på en måte som var mer "verdig" Tyskland.Popitz sa: "Som en som var svært godt kjent med forholdene i systemperioden [Weimar] var mitt syn på det jødiske spørsmålet at jødene burde forsvinne fra statens liv og fra økonomien. Men så langt det angår metodene gikk jeg gjentatte ganger inn for en noe mer gradvis tilnærming, spesielt i lys av diplomatiske hensyn."
Ved et annet punkt i forhøret i referanse til den samme saken sa han: "Det jødiske spørsmålet måtte bli behandlet, fjernelsen av dem fra staten og økonomien var uunngåelig. Men bruken av makt som førte til ødeleggelse av eiendom, til tilfeldige arrestasjoner og til ødeleggelse av liv kunne ikke bli forsonet med lov og moral og, i tillegg, syntes det for meg å ha farlige implikasjoner for folks holdning til eiendom og menneskeliv. På samme tid så jeg i behandlinga av det jødiske spørsmålet en stor fare for å øke internasjonal fiendtlighet mot Tyskland og dets regime.
Et antall andre personer som ble forhørt uttrykte liknende synspunkter. Grev Yorck von Wartenburg sa for eksempel at utryddelsestiltakene mot jødene, som gikk ut over lov og rett, fikk ham til å bryte med nasjonalsosialismen.
Grev Lehndorff erklærte "at selv om han var fiendtlig overfor jødene hadde han desto mindre aldri helt godkjent det nasjonalsosialistiske synet på rase, og spesielt ikke dets praktiske gjennomføring".
Grev Alexander von Stauffenberg [Alexander og Berthold von Stauffenberg var brødre av Claus.] sa "han tok det syn at det jødiske spørsmålet skulle ha blitt behandlet på en mindre ekstrem måte fordi da ville det ha ført til mindre forstyrrelse i befolkninga".
Grev Berthold von Stauffenberg tok en liknende linje: "Han og hans bror hadde grunnleggende bifalt raseprinsippet til nasjonalsosialismen, men betraktet det for å være overdrevet og urimelig."
Som bevis for motsetningene i den nasjonalsosialistiske tilnærmingen til rasepolitikk pekte grev Berthold Stauffenberg på alliansen med Japan, krigen mot England og importen av utenlandske arbeidere. Uttalelsen går slik: "Raseideen har i stor grad blitt forrådt i denne krigen i det det beste tyske blodet ugjenkallelig blir ofret mens Tyskland samtidig blir befolket av millioner av fremmede arbeidere, som sikkert ikke kan bli beskrevet som av høy rasekvalitet."
[Goerdelers memo - som er sitert ovenfor i denne teksten - ble så referert under forhøret.]
Goerdelers regjeringserklæring antar så et så godt som projødisk standpunkt. Det står: "Forfølgelsen av jødene, som har tatt de mest umenneskelige, nådeløse og dypt skammelige former, som det ikke er mulig å rekompensere, må bli umiddelbart stoppet. Enhver som trodde at han kunne berike seg på jødisk eiendom vil oppdage at det er en vanære for enhver tysker å søke slik uærlig ervervet eiendom. Det tyske folket vil i sannhet ikke ha noe å gjøre med pirater og hyener blant Guds skapninger".
Selv om den nasjonalsosialistiske ideen er bifalt i noen uttalelser i teorien, så ville klikken av konspiratorer ha gjennomført en jødisk politikk som, i det minste i den økonomiske sfæren, ville ha gjeninnsatt jødene i deres tidligere legale posisjon og tillatt dem den frie gjennomføring av deres aktiviteter.
Kilde: Dokument 1366.
Jeremy Noakes skriver at til tross for et visst tvesyn i noen av de holdningene som ble uttrykt av motstandskjemperne og at noen av dem til å begynne med hadde vært tiltrukket av regimet, så står det fast at de risikerte livet sitt for å prøve å fjerne regimet som de oppdaget var et monster av et tyranni. Det følgende er et brev fra grev Peter Yorck von Wartenburg som gir innsikt ikke bare i hans motiv, men også i den menneskelige tragedien til motstandsbevegelsen:
Mor
Grevinne Yorck von Wartenburg
Klein-Oels/Ohlau LandKjæreste Mamma,
Dette er et avskjedsbrev; når du mottar det vil jeg trolig ikke lenger være i live.Ved slutten av et liv velsignet med så mye kjærlighet og vennskap føler jeg bare en takknemlighet overfor Gud og en ydmyk akseptering av hans vilje. Jeg føler en stor sorg for at jeg gir deg denne smerten. På toppen av alle de triste tingene som du må gå gjennom. Jeg ber deg fra bunnen av mitt hjerte om å tilgi meg. Jeg har hatt mer enn to veker til å sette meg og mine handlinger fram for Gud og jeg er overbevist om at jeg skal finne i ham en nådefull dommer. Den mengden av innvendig bedrøvelse som folk som meg har måttet leve gjennom i de siste årene kan ikke bli følt av de som er holdt oppe av sin tro, noe som jeg ikke kan dele. Jeg kan forsikre deg om at det ikke var ambisjoner eller maktbegjær som bestemte mine handlinger. Mine handlinger ble bare påvirket av mine patriotiske følelser, min omsorg for mitt Tyskland som det har vokst fram i de foregående to tusen år, forsøket på å forme dets indre og ytre utvikling. Og så kan jeg stå oppreist foran mine forfedre, foran min far og brødre. Kanskje det vil komme en tid da min holdning vil bli bedømt på en annen måte, da jeg ikke vil bli betraktet som en kjeltring, men en formaner og patriot. Men min mest påtrengende bønn er at dette vidunderlige kall kan bli grunn til at folk respekterer Gud.
Takk kjære Mamma for et liv fullt av morskjærlighet, og den eneste tingen som gjør meg trist er at jeg ikke har betalt deg tilstrekkelig igjen for det. Men du skulle vite at gjennom livet mitt har det alltid vært en kilde til styrke for meg. Min endelige bønn vil bli at Gud gir deg sin nåde, vennskap og medfølelse, og min siste bønn til deg er å se etter Maria med moderlig kjærlighet. Tingene vil i alle fall bli svært vanskelige på grunn av den antatte beslagleggelse av vår eiendom. Jeg stoler på deg og spesielt på din Doris. Du vet hvilken følsom person Maria er og hvor nære vi var. Vær så snill å hjelp henne så mye som du kan og gjør veien hennes inn i et ensomt liv lettere. Kanskje finner hun senere en annen kjærlig mann; hjelp henne da å komme til en avgjørelse som jeg ville sluttet meg til. Den tida som er igjen for meg er så kort at jeg ikke kan skrive til mine søstre. Du må gi dem fra meg, til alle mine kjære, min takk, mine beste ønsker til dem, deres ektemenn og barn. Også til T. Gi Doris min kjærlighet og dine søstres. Jeg har inngått fred med...... Jeg håper at du gjør opp tingene og at min død vil danne grunnlag for en ny harmoni. Han trenger også sårt til det.
La nå Guds vilje skje, min kjæreste elskede Mamma. Pappa og mine brødre vil motta meg og jeg går uten hat og bare med kjærlighet i hjertet mitt. Og la din kjære sønn som setter sin tillit til Gud kysse handa di ømt for siste gang.
Kilde: Dokument 1367.
Lenker:
Første del av denne teksten om Motstand 1933-45
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net
Kilder for dette kapitlet er: