Tysk historie fra 1815 til 1848.

Femte del

Vekst og stagnasjon

Første del av denne teksten
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net

Skrevet av Tor Førde.


Kilder for dette kapitlet er:


Innholdsoversikt

  1. Vekst og stagnasjon


Tweet

Vekst og stagnasjon

Den industrielle veksten skjøt fart noe senere i Tyskland enn i nabolandene i vest, men da veksten begynte å akselerere kom den voldsomt. (Om industriutviklinga i Tyskland vil jeg skrive egne kapitler). Men den voldsomt sterke industriveksten kom først i andre halvdel av det nittende århundret. Den kom ikke overalt. Det var bestemte områder som ble industrialisert, mens andre områder ble tilbakeliggende. Samtidig foregikk ei spesialisering mellom områder. Noen områder ble industriområder mens andre områder kunne bli spesialisert omkring matvareproduksjon og matvareeksport. En forutsetning for denne spesialiseringa var bygging av tette jernbanenett, som gjorde transport mellom områdene lettvint og billig. Først etter 1850 ble den økonomiske veksten så sterk og omfattende at den hungersnøden fattige folk opplevde i trange tider ble uvanlig. Den industrielle og økonomiske veksten forandret alt i løpet av det nittende århundret.

Befolkningsvekst
Rundt 1750 hadde de europeiske befolkningene begynt å vokse raskere enn tidligere. Og denne veksten ble vedvarende. Den var så sterk at befolkningene ble så store at de ikke kunne integreres i de gamle samfunnsstrukturene. Det oppstod store fattige befolkningsgrupper som mer eller mindre stod utenfor samfunnet. Denne befolkningsveksten fortsatte inn i det nittende århundret. Det tyske Europa hadde i 1816 32,7 millioner innbyggere, og i 1865 var dette vokst til 52,2 millioner innbyggere. Befolkningstettheten hadde økt fra 38 til 71 innbyggere per kvadratkilometer i Preussen, fra 47 til 71 i Østerrike. I resten av Tyskland var tettheten enda større. den gjennomsnittlige befolkningsveksten mellom 1817 og 1865 i den tyske konføderasjonen var 0,94%. Det hadde også tidligere vært så sterk befolkningsvekst i Europa, men den hadde alltid ført til sult og katastrofe. Nå kom ingen sultkrise, og hvert eneste år i den perioden vi her behandler var det fødselsoverskudd.

Barnedødeligheten var høg, og epidemier kunne øke dødeligheten sterkt. Dårlige avlinger kunne også føre til betydelig større dødelighet.

Barnedødelighet - døde første leveår/1.000 levende fødte:
Årstall Preussen Saksen Bayern
1821-30 174 - 284
1831-40 183 266 296
1841-50 186 261 297
1851-60 197 255 310
1861-70 211 267 326

Vi ser, kanskje noe uventet, at barnedødeligheten økte gjennom perioden. Den sterkt økte kommunikasjonshyppigheten spredte foreløpig sykdommer sterkere enn myndighetenes bekjempelse av sykdommer reduserte dem. Men i noen områder, som i Hannover, begynte dødeligheten å bli redusert. Og den gjennomsnittlige levealderen økte. I 1816 hadde den i Preussen vært 26,5 år for menn og 28,7 år for kvinner. I 1865-7 var disse tallene 32,4 og 34,9.

Det er vanligvis antatt at nedgang i dødeligheten er en viktigere grunn til økt befolkningsvekst enn økt fødselshyppighet. Det ser heller ikke ut til at fødselshyppigheten i Tyskland økt fra 1750 til 1850. Veksten i antall fødsler utenfor ekteskap økte sterkt, fra 2.6% av alle fødsler i 1750 til 11,9% i 1820, og dette nivået holdt seg ut århundret. Dette skyldes trolig at den fattige befolkninga som stod utenfor samfunnet, og ikke hadde råd til å gifte seg, ble større. Dødeligheten blant barn født utenfor ekteskap var langt større enn for barn født i ekteskap.

Det var store variasjoner mellom regionene for alle demografiske indikatorer.

Befolkningsutvikling 1816-1865 i tusener
1816 1865 Befolkningsvekst i prosent
Baden 1.005,8 1.428,2 42
Bayern 3.560,0 4.814,7 35
Württemberg 1.410,3 1.752,0 24
Kurfyrstedømmet
Hessen
567,8 754,1 33
Hessen-Darmstadt 587,9 854,3 45
Hannover 1.328,3 1.927,8 45
Saksen 1.192,7 2.354,0 97
Preussen 10.349 19.445 88
Det habsburgske monarkiet 25.500 34.790 36

Vi ser at Preussens innbyggertall vokste svært sterkt sammenliknet med befolkningveksten i de fleste andre tyske statene. Dette hadde betydning for styrkeforholdet mellom dem. Preussen hadde også langt sterkere befolkningsvekst enn Østerrike, selv om Østerrike fortsatte å ha større befolkning enn Preussen i hele denne perioden. Også innenfor de tyske statene var det tildels store forskjeller mellom de ulike delene. I Vest-Preussen økte for eksempel befolkninga med 121% mens den i Westfalen økte med 57%. Og det var store forskjeller mellom ulike år innenfor dette 50 år lange tidsspennet.

Dødeligheten i byene var mindre enn i det attende århundre, men likevel så stor at rask byvekst krevde stor tilflytting fra landsbygda. Dødeligheten i større byer hadde tradisjonelt vært så stor at byene ville ha blitt avfolket uten stor tilflytning. Bybefolkningene var ikke i stand til å reprodusere seg. Dette var forandret for Berlin i det nittende århundret.

Kilde til befolkningsvekst i Berlin 1815-1856/8
Befolkning Naturlig vekst netto tilflytning netto endring
1815 190.000 -32.000 +165.000 +133.000
1837 283.000 +25.000 +68.000 +93.000
1856/8 434.000/459.000 +58.000 +118.000 +176.000

Flytting - migrasjon
I hvertfall fram til midten av århundre var det større flyttebevegelser innenfor landsbygda enn fra landsbygda til byene. Før 1850 var det svært mange mennesker som flyttet til øst og vest Preussen og Schlesien. Landsbygda i sørvest var overbefolket, og mange mennesker måtte derfor forlate dette området, og for eksempel Baden og Württemberg hadde derfor mindre vekst. De fleste tyskerne som flyttet til Amerika, og det var mange, flere mennesker enn det flyttet fra England til Amerika, kom fra den sørvestlige delen av Tyskland. Fra Baden prøvde omkring fem prosent av befolkning - 50.000 personer - å reise til Amerika i 1816-17, 15.000 kom seg over. Men de fleste tyskerne som reiste til Amerika tidlig i det nittende århundret vendte tilbake til Tyskland, siden forholdene for fattige folk tross alt var bedre der enn i Amerika. I femårsperioden 1850-4 flyttet så mange som 728.300 tyskere til Amerika.

Folk har alltid flyttet på seg. I kapitlet "Boka kommer" kan vi lese om boktrykkersvennene som svermet over hele Europa, noe som var vanlig for handverkere. Og under Trettiårskrigen ble Württemberg lagt øde fordi nesten hele den levende delen av befolkninga flyktet fra marerittet. Til alle tider var en betydelig del av den europeiske befolkninga hjemløs på grunn av fattigdom, og flakket rundt. Det som forandret seg i det nittende århundret var at folk flyttet over langt større avstander og sosiale rom, over kontinenter eller til nye levemåter i samme land, og ikke bare innen landsbygda eller fra by til by på et kontinent eller i et land. Ingenting tyder på at en større del av befolkninga flyttet på seg enn i tidligere tider.

Transport og kommunikasjoner
Veiene med fast veidekke ble bygd stadig lenger i denne tida. I Preussen vokste veiene med fast dekke fra 3.800 km i 1816 til 7.300 km i 1830 og videre til 12.800 km i 1845 og enda videre til 16.600 km i 1852. Middelklassen begynte å reise som turister, og dette var noe nytt. Tollstasjonene langs elvene som hadde gjort elvetransporten kostbar ble fjernet, først av Napoleon og deretter av Preussen. Og dampskipene kunne ta seg fram på de seilbare elvene bokstavelig talt for egen maskin uten å bli tauet fra land.

Men jernbanen var den største transportrevolusjonen. I 1835 ble det bygd et jernbanespor fra Nürnberg til Fürth som var seks kilometer langt. I 1840 var det 462 km jernbanespor, i 1850 5.875 km jernbanespor, og i 1860 11.157 km jernbanespor. Først gikk jernbanelinjene mellom store byer og mellom byer som lå nært hverandre. Men ved midten av århundret ble linjene bundet sammen, og det oppstod et nettverk av jernbanespor, uten noe sentrum. Jernbanen kom til å frakte stadige større deler av det godset som ble transportert. I 1850 transporterte båter tre ganger så mye av den innenlandske trafikken som jernbanene. Men i 1870 fraktet jernbanene fire ganger så mye gods som båtene. Samtidig gikk transportkostnadene sterkt ned, fra antatt 18 pfennig for et tonn per kilometer i 1840 til mindre enn ti i 1850 til sju i 1860 og videre til fem i 1870. Både passasjertrafikken og godstrafikken vokste sterkt.


Lenker:
Neste kapittel av denne teksten
Første del av denne Oversikten over Tysklands historie 1815-1848
Oversikt over alle tekstene på europas-historie.net


Kilder for dette kapitlet er: