Heriot var ei føydal arveavgift som lå på familiene til livegne personer. Siden den livegne i noen grad var en Herres eiendom, var også den livegnes eiendom i noen grad denne Herrens eiendom, og Herren var arveberettiget. Når derfor en livegen person døde kom Herren og forsynte seg av den avdødes eiendom, eller rettere sagt: det som nå burde være den avdødes families eiendom. Herren kunne ruinere familien på denne måten. Dette var forståelig nok ikke populært. Og det var denne avgifta som det her ble protestert mot.
Denne avgifta, og alt det som livegenskapet innebar, var ikke fastsatt en gang for alle, men stadig gjenstand for strid, og derfor utformet og definert ulikt fra sted til sted og fra tid til tid.